Mer intenst, men de beholder sin egenart - De Press

De har aldri tidligere hatt et slikt aggressivt og kompromissløst lydbilde. Her er det gassen i bånn fra første tone.


De Press er legender på den norske musikkscenen. De har holdt det gående i mer enn 40 år, selv om noen av dem var i hvilemodus. Debutalbumet «Block to Block», (1981), er kanskje et av de absolutt beste album som er utgitt i Norge gjennom tidene. Si meg gjerne imot, men det er en bauta som holder den dag i dag. Etter comebacket med «The Ballshov Trio» i 1991 har de gitt ut en rekke album. Mange kun i Polen, men også flere her i landet.

I dagens utgave av De Press er kun Andrej Nebb igjen av originalbesetningen, men han holder liv i bandet. Enten det er i Norge eller i sitt hjemland Polen.

«Harnaś już nie żyje (Leader is Dead)» er det første albumet som kommer ut i Norge siden «Body Manifest» fra 2019.

Albumet skyter ut av startblokken med «Bede Cie – Albo Nie». Ordene flommer ut, mens gitarene hamrer av gårde i en nærmest stakkato rytme. Fortsetter videre i et rasende tempo med «Nie Póde - Nie Bedym». De Press har ikke tenkt å la lytteren finne seg til rette.

De har aldri tidligere hatt et slikt aggressivt og kompromissløst lydbilde. Her er det gassen i bånn fra første tone. Og nettopp dét er betegnende for De Press anno 2025. Nå låter de råere og hardere, samtidig som de beholder sine gjenkjennelige elementer av post-punk.

Det serveres korte og kompakte låter; her er det rett på og fort ferdig. Mye gitarer og hamrende trommer fyller lydbildet. Heldigvis skinner også bassgangene til Nebb gjennom innimellom, det er da det låter som det De Press man en gang kjente, når de drar det et par hakk ned.

Låtene har en blanding av norske, engelske og polske tekster, tekster som Andrej Nebb har hentet inspirasjon til fra blant annet andre verdenskrig i Norge og Polen og fra historiske hendelser hjemme i Tatra-fjellene.

«Narvik» handler om de alliertes kamp mot Nazi-Tyskland, mens «Reperacje» handler om krigens tragiske sider i Polen. Men også nyere hendelser tas opp hos De Press. «Det blir lov», en fet rockelåt, om en viss pandemi og alt vi ikke fikk lov til da. «Lover Lover» omhandler individets vansker med å tilpasse seg autoritære makters systemer, en låt som begynner som en typisk De Press-låt. Instrumentene jobber tungt med et mørkt lydbilde. Masse lyd, før det plutselig eksploderer i heftig hardcore punk. Hele bandet kaster seg med i festen med alt de har.

Tittelsporet «Harnaś już nie żyje» avslutter albumet. Et album som gir oss en variert opplevelse. Med sitt tyngre lydbilde blir det hele noe mørkere og mer intenst enn hva man har fått servert tidligere, samtidig som de klarer å beholde sin egenart. Det er fortsatt De Press som strømmer ut av høyttalerne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


Helt overlegen hjemmeseier til De Press på No 53 i Gamlebyen

(07.11.22) I litt over en time underholdt det norske kult-punk-ny veiv-bandet De Press, med eksentriske Andrej Nebb i spissen. Begivenheten skjedde foran et overtent publikum - 80 heldige superfans, lørdag kveld.


De Press til Rjukan Rocfestival

(28.02.06) De Press peker seg ut som det mest spennende på årets utgave av Rjukan Rockfestival, selv om bare Andrej Nebb er igjen fra originalbesetninga. Du kan også stifte bekjentskap med glamrockerne i Slade.


Fabelaktig

(01.07.81) Etter at den forste modernistiske gruppa i Norge, Pullout, gikk i opplosning, gikk eksiltyskeren Volker Zibell og eksilpolakken Andrej Dziubek Nebb hver til sitt. Zibell kom til sans og samling ganske snart med Cut. Dziubek var om mulig enda mer ambisiøs.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.