Mer intenst, men de beholder sin egenart - De Press

De har aldri tidligere hatt et slikt aggressivt og kompromissløst lydbilde. Her er det gassen i bånn fra første tone.


De Press er legender på den norske musikkscenen. De har holdt det gående i mer enn 40 år, selv om noen av dem var i hvilemodus. Debutalbumet «Block to Block», (1981), er kanskje et av de absolutt beste album som er utgitt i Norge gjennom tidene. Si meg gjerne imot, men det er en bauta som holder den dag i dag. Etter comebacket med «The Ballshov Trio» i 1991 har de gitt ut en rekke album. Mange kun i Polen, men også flere her i landet.

I dagens utgave av De Press er kun Andrej Nebb igjen av originalbesetningen, men han holder liv i bandet. Enten det er i Norge eller i sitt hjemland Polen.

«Harnaś już nie żyje (Leader is Dead)» er det første albumet som kommer ut i Norge siden «Body Manifest» fra 2019.

Albumet skyter ut av startblokken med «Bede Cie – Albo Nie». Ordene flommer ut, mens gitarene hamrer av gårde i en nærmest stakkato rytme. Fortsetter videre i et rasende tempo med «Nie Póde - Nie Bedym». De Press har ikke tenkt å la lytteren finne seg til rette.

De har aldri tidligere hatt et slikt aggressivt og kompromissløst lydbilde. Her er det gassen i bånn fra første tone. Og nettopp dét er betegnende for De Press anno 2025. Nå låter de råere og hardere, samtidig som de beholder sine gjenkjennelige elementer av post-punk.

Det serveres korte og kompakte låter; her er det rett på og fort ferdig. Mye gitarer og hamrende trommer fyller lydbildet. Heldigvis skinner også bassgangene til Nebb gjennom innimellom, det er da det låter som det De Press man en gang kjente, når de drar det et par hakk ned.

Låtene har en blanding av norske, engelske og polske tekster, tekster som Andrej Nebb har hentet inspirasjon til fra blant annet andre verdenskrig i Norge og Polen og fra historiske hendelser hjemme i Tatra-fjellene.

«Narvik» handler om de alliertes kamp mot Nazi-Tyskland, mens «Reperacje» handler om krigens tragiske sider i Polen. Men også nyere hendelser tas opp hos De Press. «Det blir lov», en fet rockelåt, om en viss pandemi og alt vi ikke fikk lov til da. «Lover Lover» omhandler individets vansker med å tilpasse seg autoritære makters systemer, en låt som begynner som en typisk De Press-låt. Instrumentene jobber tungt med et mørkt lydbilde. Masse lyd, før det plutselig eksploderer i heftig hardcore punk. Hele bandet kaster seg med i festen med alt de har.

Tittelsporet «Harnaś już nie żyje» avslutter albumet. Et album som gir oss en variert opplevelse. Med sitt tyngre lydbilde blir det hele noe mørkere og mer intenst enn hva man har fått servert tidligere, samtidig som de klarer å beholde sin egenart. Det er fortsatt De Press som strømmer ut av høyttalerne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


Helt overlegen hjemmeseier til De Press på No 53 i Gamlebyen

(07.11.22) I litt over en time underholdt det norske kult-punk-ny veiv-bandet De Press, med eksentriske Andrej Nebb i spissen. Begivenheten skjedde foran et overtent publikum - 80 heldige superfans, lørdag kveld.


De Press til Rjukan Rocfestival

(28.02.06) De Press peker seg ut som det mest spennende på årets utgave av Rjukan Rockfestival, selv om bare Andrej Nebb er igjen fra originalbesetninga. Du kan også stifte bekjentskap med glamrockerne i Slade.


Fabelaktig

(01.07.81) Etter at den forste modernistiske gruppa i Norge, Pullout, gikk i opplosning, gikk eksiltyskeren Volker Zibell og eksilpolakken Andrej Dziubek Nebb hver til sitt. Zibell kom til sans og samling ganske snart med Cut. Dziubek var om mulig enda mer ambisiøs.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?