Eigil Berg – musikken og litteraturen

Han elsker å lese gode bøker. Nå har Eigil Berg like godt lagd et helt album der han synger om å elske den aller fineste litteraturen.


Han var en gang mest kjent som låtskriver og vokalist i New Jordal Swingers. Det begynner å bli lenge siden; en kort historie finner du her.

«Bokhyllest» er i første rekke et samarbeid mellom låtskriveren Eigil Berg og poeten Ingvar Hovland. Men over vannene, i tekstene og i musikken svever roman-litteraturen. Ernest Hemingway, Alexander Kielland, Knut Hamsun, Arthur Rimbaud, Agnar Mykle. «Lasso rundt fru Luna» har vært gitt ut før, men er fortsatt en juvel i samarbeidet Berg/Hovland.

Mesteparten av dette stoffet er hva vi vil kalle viser. Akustisk piano og ståbass (Terje Gewelt). Ikke på langt nær så «klassisk» som Ketil Bjørnstad, men også milevis unna musikk & poesi slik den for eksempel framføres av Buicken. Da vil jeg heller si Erik Bye – og Lars Klevstrand.

Vi får gjestespill av saksofonisten Bendik Hofseth, men oftere av multiinstrumentalisten Stian Carstensen. Her trakterer han mest trekkspill, og hans innspill sender tankene umiddelbart til et vårlig Paris.

Med kulturen under press i nær sagt ethvert statsbudsjett, er det verdt å lytte til Ingvar Hovland:

Hvis du spør: Hvorfor synges det viser?
Hvis du spør: Hvorfor spilles det musikk?
Da spør jeg deg hvorfor vi spiser,
Og hvorfor vi trenger til drikk?
Og hvorfor er bladene grønne
Før høsten panerer i brunt og i rødt?
Hvorfor strever vi slik med å skjønne
At til kjærlighet, kamp og til sang ble vi født?

«Bokhyllest» er en dedikert hyllest til litteraturen, framført som den vakreste musikk og poesi.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En annerledes Elvira Nikolaisen

(11.10.25) Hun var en gang på vei til å bli pop-dronning. Nå er hun et helt annet sted. Elvira Nikolaisen følger sine instinkter, og gjør nøyaktig som hun vil.


A Killer's Confession - snakk om å ta feil

(10.10.25) Ikke døm en bok etter omslaget, heter det, men det er himla vanskelig når «designet» til gruppa er så harry. Navn, cover, masken som vokalist Waylon Reavis tilsynelatende bor i. Ingenting ved A Killer’s Confession fristet til at jeg skulle sjekke det ut.


Bildespesial: W.A.S.P. – kompakt, hardt og visuelt

(10.10.25) Ikke like sjokkartet som da de ble nektet å stille som oppvarmere (med blod og gørr) for Iron Maiden i Drammenshallen i 1986, men stadig energiske og stødige leverandører av old school heavy metal.


The Beths begeistret på Parkteatret

(09.10.25) The Beths leverte vakker balansekunst mellom hjertesorg og gitarpop. God "feeling", og tilnærmet kirurgisk presisjon.


Martin Hagfors matcher Robert Plant

(08.10.25) Jeg finner bare ett album denne høsten som tåler sammenligning med «Folk-A-Dots». Den utgivelsen er signert Robert Plant.


Death Metal til du dør!

(08.10.25) André Nautøy skriver at han innimellom har følt seg som Ivar Metal Aasen, altså i familie med eventyrsamleren. Det kan trygt sies å være årets metal understatement!