Elleville eurovisjoner på Det Norske Teatret
«Europavisjonar» er en sann triumf for musikk-teateret. Tro meg; dette er mye mer gøy enn å sitte i salen i Oslo spektrum for å stemme på Bobbysocks eller Wigwam!
Europavisjonar / Det norske Teatret / Regi: Simen Formo Hay
Vi flyr ikke akkurat ned dørene til Oslo-teatrene. Men nå går det altså ikke mindre enn to musikkteater-forestillinger i ett teater – Det Norske Teatret. De snubla litt med «Once», men dette er noe ganske annet.
Konseptet er Eurovision Song Contest – ESC. 16 låter. De framføres i kronologisk rekkefølge fra et par år etter at Berlinmuren falt, 9. november 1989. Vokalistene er Europas mer eller mindre vellykka ledere.
Det er grunn til å legge vekt på mindre vellykka, for denne forestillinga følger et radikalt manus – radikalt, i betydninga venstre-radikalt.
Og hvor enkelt er det ikke, å ha det gøy på vegne av Angela Merkel, Mikhail Gorbatsjov, Yasir Arafat, Vladimir Putin, Boris Johnson, Recep Tayyip Erdoğan og Geert Wilders?
Men hva har USAs utenriksminister Colin Powell og president Donald J. Trump her å gjøre? I Europamesterskapet? Gitt at stykket skal ha dagsaktuell appell, tror jeg ikke manusforfatterne hadde noe valg. Det er umulig å analysere Europa, uten å ha det transatlantiske forholdet i minne.
Og det forholdet er jo i spill, for å si det forsiktig. Derfor kan det likke bli europavisjoner uten tanke på hva som foregår i Washington. Og Natalie Bjerke Roland er ubetalelig som Donald Trump!
Musikalsk styres det hele trygt i havn av orkesterleder Benjamin Giørtz, gitaristen Henrik Lillehaug, tangentbestyreren Markus Eide Anskau og slagverkeren Jon Fosmark (som også opptrer som Silvio Berlusconi).
Alle på scenen spiller til terningkast seks – danserne, vokalistene, de mobile fotografene. Den visuelle løsninga med en hovedscene og en balkong-scene er genial.
Jeg koste meg glugg i hjel gjennom hele kvelden, men det er en grunn til at salen reiser seg når Heidi Gjermundsen Broch er Angela «wir shaffen das» Merkel i «vi opnar opp» - up, up, up! «Eurphoria»! Da blir det faktisk euforisk stemning i salen!
Forestillinga er lang, og klippes av en 20 minutter lang pause. Etter hvert går vi ganske snart til avstemninga. For i ESC må jo én sang og til slutt ett land lide skjebnen av å arrangere neste års fesjå.
Eg røper ikkje kven som vinner i Det norske Teatret – nå har eg jammen fått nynorsk språkkontroll! Men hold på hatten, når stemmene avgis av nasjoner som Sovjetunionen og Ytre Høgre!
Simen Formo Hay har tidligere regissert «Døden på Oslo S». Nye oppgaver må nødvendigvis stå i kø.
Del på Facebook | Del på Bluesky