Hvilken live-artist hun er, Tori Amos!

Jeg er litt lei av uttrykket «maktdemonstrasjon». Men Tori Amos på scenen fortjener en slik karakteristikk. Dette er rett og slett fabelaktig levert.


Pianotrio – piano, bass, trommer – hører vanligvis jazzen til. Svein Finnerud, Esbjörn Svensson, Bill Evans, Brad Meldhau, Oscar Peterson, Espen Eriksen, Vijay Iyver, Keith Jarrett.

Men “pianotrio” får en helt ny betydning, når pianisten heter Tori Amos. Hun utroper riktig nok Jon Evans – bassisten hun har «spilt sammen med i 25000 år» – til music director. Men den som har skrevet alle de 16 låtene er vel også litt sjef?

Sistemann i trioen er perkusjonisten/trommeslageren Ash Soan.

Jeg har ikke klaverkompetanse god nok til å vurdere hvor god Tori Amos er, om hun for eksempel kan matche Diana Krall? I mine ører kan hun det; Tori Amos har slik tyngde i spillet sitt. Hun er så bastant i måten hun angriper tangentene på. Og man får ikke gi ut på Deutsche Grammophon uten å være teoretisk skolert. Du får en liten innføring i hva jeg tenker på om du hører «Climb».

Vokalisten Tori Amos er det vanskelig å skrive noe nytt om, utover at hun er briljant. Hun har total kontroll - og når hun ønsker det, beveger hun seg opp i skylaget til Kate Bush.

Disse live-opptakene stammer fra turneen hun gjorde i etterkant av albumet «Ocean To Ocean» (2021). Konsertene fant sted i tidsrommet 2022-2023, da Tori Amos fylte 60 år.

Publikum fikk 100 prosent sikkert hva de forventa, og nøyaktig hva de ønska seg. Uten «hits» eller allsang. Tori Amos er i seg sjøl en levende hit, med en helt eksepsjonell evne til å trylle lyttervennlig popmusikk ut av temmelig kompliserte komposisjoner.

Hun har helt sikkert lært et og annet av sin omtrent 20 år eldre kollega Joni Mitchell. En bedre forvalter av sin musikalske arv enn Tori Amos, kunne Joni Mitchell ikke ha drømt om.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ikke bare til å glise av, Tori...

(22.09.09) (Oslo/PULS): Tori Amos har forlatt publikum måpende både alene og med band på Norwegian Wood-festivalen. Når hun endelig flyttet innendørs, ble det uventet mindre magi av det hele.


Tori Amos returnerer til Norwegian Wood

(21.02.07) Det er bare to år siden sist Tori Amos gjestet Frognerbadet, den gang helt alene. Når hun kommer tilbake i juni er det med fullt band og et splitter nytt album i bagasjen.


Boks-sett på vei fra Tori Amos

(27.06.06) "A Piano" slippes 25. september, og kommer til å inneholde hele 5 cd-plater med spor fra hele hennes karriere.


NW Dag 1: Bursdagsselskap på beste vestkant

(18.06.05) (Oslo/PULS): Norwegian Woods første festivaldag i år 2005 startet rolig og bygde seg opp til kakefeiring til slutt. DeLillos kunne ikke ha feiret bursdagen sin et annet sted enn akkurat i Frognerbadet.


Tori Amos på Norwegian Wood 16. juni

(13.03.05) 16. juni er datoen Tori Amos spiller i Frognerbadet under Norwegian Wood-festivalen. Samme dag åpner 20-års jubilantene deLillos årets festival.


Nytt album (og ny bok) fra Tori Amos

(08.11.04) Den 22. februar slipper Tori Amos sitt niende studioalbum. Amos er ifølge hendes offisielle hjemmeside i ferd med å gjennomføre siste finpuss på verket, som hun selv har produsert i sitt studio i England.


Tori Amos-samler klar

(08.09.03) 18. november slippes Tori Amos` samlealbum som inneholder de beste låtene fra hennes syv utgitte album, i tillegg til et par nye låter.


Tori Amos: Scarlet's Walk

(14.11.02) Etter å ha rotet seg litt bort de siste årene, er Tori Amos endelig tilbake i god gammel form med 74 minutter lange "Scarlet's Walk". Og en meget behagelig plate har vi med å gjøre.


Tori Amos: Strange Little Girls

(02.10.01) Det er en noe spesiell utgivelse denne merkelige fru Amos gir oss her. Hun har ikke skrevet noen av låtene selv denne gangen – dette er en samling av hennes egne versjoner av andres låter. Alle låtene er imidlertid skrevet av menn, og Amos mener at det gir dem et helt nytt uttrykk når de blir fremført av en kvinne. Det har hun helt rett i. Om en hvilken som helst kvinne hadde klart å gi låtene det uttrykket hun her gjør, er imidlertid tvilsomt.


Tori Amos: To Venus And Back

(28.09.99) Ingen overrakelser fra Tori Amos denne gangen. Heldigvis, må jeg kanskje si, etter å ha hørt rykter om et fatalt tekno-prosjekt fra damen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.