Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal
Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.
Åpninga «I Cover The Mountain Top” kunne ikke vært Emerson, Lake & Palmer, eller for den saks skyld Rick Wakeman. Men for lyttere som er gamle nok til å huske 70-tallet, går likevel tankene i den retning når Ståle Storløkken virkelig drar på - i en trio bestående av keyboard, bass og trommer.
Storløkken vil kanskje avfeie denne sammenligninga som sludder - for man ligner vel ikke en annen musiker, selv om man spiller samme instrument? Og vi har da virkelig fått oppleve mange keyboardister/organister på denne sida av Keith Emerson!?
Ja, men det er noe med dette å gjøre jazz til rock, eller omvendt. Elephant9 spiller ikke frijazz, men kanskje frirock?
Elephant9 har holdt det gående i snart 20 år, og du fikk en del av historia i våre spalter for et par år siden. «Catching Fire» er et live-opptak fra 2017 på Nasjonal Jazzscene – altså midtveis i bandets historie.
Samarbeidet med Terje Rypdal kom ikke overraskende på noen, og var heller ikke av ny dato. Elephant9 + Terje Rypdal sto på sett og vis i stjernene. Rypdal har gått en lang vei fra sin spede begynnelse som gitarist et «Shadowsband». Han komponerer såkalt samtidsmusikk, og har en lang karriere bak seg som gitarist i kategorien tung jazzrock. Selvfølgelig fikser han også tung frirock.
Nesten alt låtmaterialet er henta fra bandets to første utgivelser, og plata varer i drøyt 1 time og 20 minutter. Publikum på Nasjonal Jazzscene fikk en opplevelse de seint vil glemme. Selv om du har fått sitteplass, er det helt umulig å sitte helt i ro når du hører dette bandet som spiller – frirock.
Vi benytter anledninga til å gratulere bassisten Nikolai Hængsle med utmerkelse for mestselgende artist i fysisk-musikk-sjappa Big Dipper i Oslo. Det kommer godt med i sånn sammenheng, når CVen viser til medlemskap i Bigbang, The National Bank, Needlepoint, Møster! og Steamdome!
Del på Facebook | Del på Bluesky