The sound of Elephant9
Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.
Den dyktige svenske gitaristen Reine Fiske er ute av startoppstillinga. Ellers er ikke mye forandra, bortsett fra at låtene denne gang klikker inn på seks- sju minutter istedenfor det dobbelte.
De tre som utgjør Elephant9 – Ståle Storløkken (keyboards), Nikolai Hængsle (bass), Torstein Lofthus (trommer) – er etter hvert så meritterte og ettertrakta at det krever ei hel bok å fortelle hvem de har spilt med. Ved denne utgivelsen synes det mest fornuftig å dra fram Motorpsycho. Kikk gjerne på disse anmeldelsene før du går videre:
Heavy Metal Fruit.
The Death Defying Unicorn.
The Tower.
Progrock & jazz. De kan like gjerne spille på Øya som på Moldejazz. Om vi går nesten 50 år tilbake i tid, så kunne vel The Nice også gjort det? Ja, sånn er det - så helt nye stier tråkker dette bandet faktisk ikke opp, uten at det sier noe om kvaliteten. Det vesentlige er at Elephant9 låter eksepsjonelt bra.
Elephant9 handler ikke om enkeltlåter/komposisjoner, dette dreier seg mest av alt om et sound. Jeg hører lyden av Elephant9, hvilket er ensbetydende med velvære. Ikke i betydninga fred og ro, heller i form av en slags kontrollert ekstase. Når det kommer til instrumentalmusikk, oppfyller dette bandet tett opp til alle mine krav.
De gangene jeg får lyst til å plage mine tålmodige naboer, skjer det oftere og oftere til lyden av Elephant9. Spill høyt!
ELEPHANT9
Greatest Show On Earth
Rune Grammofon
Del på Facebook | Del på Bluesky