Årsbeste fra Elephant9?

Kreativ prog-jazz-fusion-psykedelia i elitedivisjonen!


Supertrioen som bare har gitt ut gode plater siden 2008 har med sin nye plate tatt en pust i bakken, og laget sitt mest gjennomarbeidede, søkende og reflekterte album til nå. Musikken vitner om eventyrlystne og søkende elefanter som legger ut på reise i et stort musikalsk univers.

Musikken er både fengende og nyskapende i måten å kombinere prog, jazz, psykedelia og fusion. De hardtslående partiene er der, men med luft rundt musikken som til tider nærmest har en dansende fremdrift. Elephant9 danser elegant gjennom den musikkhistoriske godtebutikken, og har laget en intrikat, sublim og original miks. Elephant9 har klart det kunststykke å lage 8 varierte og ulike komposisjoner som til sammen skaper en dynamisk og harmonisk enhet. Dette er en plate som er til de grader vellykket, et album som vokser ved hver gjennomlytting.

Tittelsporet åpner varsomt, med lett søkende rytmer og spennende variasjoner. Hvert spor gir oss nye impulser. Det er som musikken inviterer oss inn på nye eventyr, men alarmklokkene uler nærmest i «Chemical Boogie». En advarsel? «Solar Song» avslutter nærmest som en oppsummering av platen, og binder det hele sammen til en enhet.

Elephant9 fascinerte meg fra første stund da jeg hørte dem på Høvikodden i mai 2009, da med Karin Krog som gjestevokalist. De har hele tiden hatt noe eget, og på denne platen har de tatt en herlig avstikker. Det blir spennende å høre hvor veien går videre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elephant9 driver oss nærmest til vanvidd

(16.03.25) En sånn kveld, da man skulle ønske den aldri tok slutt.


Det kunne ikke gå feil – Elephant9 & Terje Rypdal

(01.11.24) Halvannen time historisk god mix av jazz og rock. Veldig langt unna frijazz. Kanskje kan frirock være en brukbar betegnelse.


En elv av myter og magi

(26.04.24) Powertrioen Elephant9 er unik i norsk musikkfauna. Ståle Storløkken på tangenter og diverse synther, skaper magi sammen med Nikolai Hængsle på bass og Torstein Lofthus på trommer og perkusjon, og skaper et fjellstøtt fundament for noe av det mest spennende innen ny musikk her i landet.


Mye tøffere enn toget!

(09.06.19) Gi meg det aller kuleste bandet som vederfarer oss for tida. Gi meg Elephant9.


The sound of Elephant9

(04.03.18) Du behøver ikke like verken rock eller jazz. Det holder å like Elephant9.


Elephant 9: Jazzrock anno 2010

(11.05.10) Den norske trioen har hovedstadspublikummet i sin hule hånd denne lørdagskvelden. Bandets blanding av jazz, rock, prog og psykedelia fremføres med glød og intensitet, uten at dynamikken forsvinner.


Elephant9: Walk The Nile

(24.04.10) Den norske trioen gir ut sin etterlengtede oppfølger til DoDoVooDoo. Og den såkalte vanskelige andreplata er minst like bra som debuten.


Funky elefanter i fri dressur

(16.07.08) Denne trioen er inspirert av jazzrockguruer som Miles Davis og Joe Zawinul. De spiller tett, svett og drivende jazzrockfunk slik det har vært gjort før.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!