En herlig musikalsk miks fra Oslo østkant
Det er ikke tilfeldig at «Dagslyset venter» utgis på etiketten Østkantfolk. Oslo øst har fått et nytt favorittband!
Best i motvind er i sannhet mangfoldig sammensatt. Trond Granlund synger (trenger ingen «tittel»), skuespilleren Bjørn Sundqvist, countrymusikeren Johan Berggren, poeten Yngve Kveine.
Berggren er ansvarlig for komposisjonene, alle tekstene er signert Kveine. Granlund og Sundqvist deler det vokale. Granlund synger akkurat slik vi med åra har blitt vant med at han synger – med inderlighet og ekstremt god diksjon. Bjørn Sundqvist leser, og det kommer ikke som noen overraskelse at han leser veldig, veldig bra.
Du lukter litt Buicken her? Bandet som består av forfatterne Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg, trompeteren Mathias Eick og gitaristen og vokalisten Amund Maarud? Right you are.
Du kan selvfølgelig også gå til Norsk utflukt – Lars Saabye Christensen, Kåre Virud, Baard Slagsvold, Tore Wildhauer, Espen Fjelle.
Da står det kanskje bare igjen å minne om samarbeidet mellom pianisten Egil Kapstad og poeten Jan Erik Vold?
Eller forresten – vi skal ikke glemme den legendariske gjengen som gjorde Rudolf Nilsens «På stengrunn» til norsk folkeeie. Men med Lars Klevstrand i spissen presenterte de ofte mer «kompliserte» komposisjoner.
Best i motlys er litt av alle sine kolleger. På ingen måte noe oppsamlingsheat; for dette er låter og et musikalsk uttrykk som står trygt på egne bein. De presenterer en herlig miks av viser og blues – og ja, de serverer til og med pur rock.
Kveine skriver om det dagligdagse, mest om det som foregår på skyggesida. Her finnes ingenting som kan glede de som har råd til å ta inn på luksuriøse hotell. Her handler det om fylla, om vindunken som alltid blir for tidlig tom, om hen som kunne trenge en hjelpende hånd en sein fredagskveld eller en tidlig mandag morgen.
Jeg kaller dette moderne arbeiderlitteratur, solid planta på østkanten i Oslo. 100 år etter Rudolf Nilsen.
Del på Facebook | Del på Bluesky