Kjartan Fløgstads sangskatt i bokform
Kjartan Fløgstad er en rimsmed par excellence. Og ja – han danser med orda.
Jeg har ofte undra meg over hvorfor ikke flere poeter kaster seg over, og inn i musikken. Vil de ikke bli rike og berømte? har jeg tatt meg i å tenke.
Jeg skjønner at noen poeter kan si seg fornøyd med å sysle med sitt. Fire gode linjer i løpet av én måned er liksom bedre enn ett svakt dikt, nedtegna i løpet av en ettermiddag.
Jeg setter pris på mange forskjellige typer poesi. Har humra godt til Triztan Vindtorn, og syns Torgeir Rebolledo Pedersens knep er ubetalelig. De er knape tidr, et dikt publisert i 1983. Og som kanskje er enda mer tidsriktig, sett med 2024-øyne!
Anført av beat-generasjonen på ’50-tallet– Jack Kerouac, Allen Ginsberg og William S. Burroughs – ble opptil flere generasjoner poeter inspirert til å mikse poesi og musikk. I Norge fikk vi Jan Erik Vold, som i samarbeid med jazz-kvartetten til Jan Gabarek greide kunststykket å gjøre jazz og poesi til folkemusikk.
«Jeg vil holde en tale/For de tykke og smale/Nei, det vil jeg ikke/ Jeg vil holde en tale for loffen/Vår alles venn i brødveien.»
I dag er det Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg som holder denne musikk&poesi-fanen høyest. Det kan bli jazz og poesi, og det kan bli rein lyrikk.
Dette er likevel noe helt annet enn å skrive sangtekster. Jeg tenker på hvilken lykke det ville vært for Alf Prøysen å få oppleve at Bob Dylan fikk Nobelprisen i litteratur. «I’m a song and dance man.»
For sangtekster er virkelig blitt stemoderlig behandla i mer og mindre opphøyde litterære kretser. Populært, ja vel - men noe helt annet enn «ordentlig litteratur».
Mye handler om å beherske kunsten å skrive på rim, et helt vesentlig grep for å få orda til å funke som sangtekst. Hva hadde rimordboka – eller omvendt – vært uten Ole Paus!
Det fins poeter som beherska rimord-kunsten til fingerspissene, helt uten tanke på at diktet skulle bli til en sang. Bare tenk på gjengen som gjorde Rudolf Nilsens «På stengrunn» til folkeeie.
Vamp har udødeliggjort diktene til Åge Kvalbein, og Edvard Hoem er i sannhet «ein framifrå songdiktar». I dette selskapet finner du også Kjartan Fløgstad.
Fløgstad (f. 1944) er så behengt med priser at han i 1978 ble tildelt Nordisk råds litteraturpris. Men hans debut kom med diktsamlinga «Valfart» i 1968. Siden den gang har det faktisk blitt et hundretalls dikt. Eller sangtekster, som er blitt foredla av visekunstnere som Lars Klevstrand, Henning Sommero og Vestlandsfanden. I år skreiv han tekstene til tingingsverket på Vossajazz.
Det er så mye å velge mellom i denne boka, og forfatteren gir oss god veiledning underveis. A song and dance-man, og jeg velger meg – litt tilfeldig:
Dei som tenner sneipen og prærien og håpet
Og slår i bordet før dei drar sin veg
Tar fem minuttar og ein styrkedråpe
På anlegget
Ja, det er eg
Del på Facebook | Del på Bluesky