Av en nerd, for nerder - og for veldig mange andre!

Er du en sånn som er interessert i listeplasseringer i pop-musikken? Her har du ei bok som stiller i helt egen klasse og kategori: Bård Oses «Listelangs» er en soleklar #1!


For to år siden leverte den mangeårige NRK-medarbeideren en murstein der han behandla alle sangene til The Rolling Stones. Året før gjorde han det samme med The Beatles. Bård Ose vandrer rundt som et levende pop-leksikon, og har en herlig evne til å gjøre dypdykk i popmusikken til folkelig underholdning. Han er en formidler av rang.

De fleste vil nok oppleve årets bok som et «umulig» prosjekt. Her har Ose samla dem – alle sanger som på 1960-tallet nådde Topp 10 – i USA, Storbritannia og Norge!

Som om ikke det var nok. Bakerst i boka finner du et ekstra kapittel om platene som toppa sjangerlistene Rhythm & Blues, Country & Western og Easy Listening i USA. Sånn rasker han med seg utgivelser av historisk betydning, som i noen tilfelle ikke en gang havna på Billboards Hot 100. Helt til slutt får Grand Prix-nerdene sitt i form av alle vinnerne – både norske og utenlandske – som aldri ble notert på Topp 10, verken i Storbritannia eller Norge.

Du får 450 sider, tettpakka med skrift. Her fins ikke en eneste illustrasjon. Til gjengjeld kan du bade i hva som gjør denne boka til et festskrift også for meg, som er sånn måtelig interessert i lister som sådan.

Bård Ose forteller nemlig historia bak absolutt alle sangene! Her har du to eksempler:

You Really Got Me – The Kinks
Dette er utvilsomt en av de beste gjennombruddsplatene i rockens historie, fremført av et av de aller største bandene. Låtskriver og vokalist Ray Davies visste at han hadde komponert sin viktigste sang da han presenterte «You Really Got Me» for de andre i bandet. Og ved et uhell la innspillingen også grunnlaget for en ny stil innen populærmusikk: heavy metal. Gitarlyden til lillebror Dave Davies var råere enn noe annet som var spilt inn, og grunnen skal ha vært at Dave hadde fått ødelagt gitarforsterkeren på vei til studio. Han hadde tatt bussen, og ved et uhell veltet forsterkeren og fikk et hull i høyttaleren. Senere innrømmet Dave at han hadde selv, med vilje, stukket hull i høyttaleren med en strikkepinne. Uansett hva som hadde skjedd – dette skapte en rå, nesten grisete lyd, noe produsent Shel Talmy visste å utnytte. Lyden av Dave Davies’ elektriske gitar drønnet ut av radioen som et prosjektil. En lyd som snart skulle erobre verden.

I Can See For Miles – The Who
Den høyeste, mest bråkete innspilling som noensinne var gjort i rock frem til utgangen av 1967. Det var i hvert fall den beskrivelsen som gitarist Pete Townshend ga til «I Can See For Miles» med The Who. Townshend hadde store forhåpninger til det som etter hans mening var den definitive innspillingen gjort av The Who frem til da og ble personlig såret da platen stoppet på 10. plass i hjemlandet. Men om ikke det store publikum lot seg imponere, var det en annen musiker som var begeistret – og som tok utfordringen med å lage rockens mest larmende innspilling. Denne musikeren var Paul McCartney, og han svarte med å lage «Helter Skelter» sammen med The Beatles.

Som du burde forstå av ovenstående – dette er ei bok du virkelig kan kose deg med i høst- eller vintermørket, eller for den saks skyld på badestranda. Bla fram og tilbake, finne de titlene som i første omgang interesserer deg, for deretter å finne morsomme anekdoter om plater du aldri har hørt om – og dem er det garantert mange av!

Hvor mange arbeidstimer og hvor mange kroner som ligger bak dette verket vil ingen noen gang finne ut av – aller minst forfatteren. Han tør ikke en gang tenke tanken, og har lovt sin kone ikke å gå løs på ’70-tallet … Jeg hadde ikke satsa en eneste single på det løftet.

Har du en liste-gærning i familien eller i så nær vennekrets at du skal slå til med en julegave? Bård Ose har gjort valget enkelt for deg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Av en nerd, for nerder - og for veldig mange andre!

(13.10.25) Er du en sånn som er interessert i listeplasseringer i pop-musikken? Her har du ei bok som stiller i helt egen klasse og kategori: Bård Oses «Listelangs» er en soleklar #1!


Death Metal til du dør!

(08.10.25) André Nautøy skriver at han innimellom har følt seg som Ivar Metal Aasen, altså i familie med eventyrsamleren. Det kan trygt sies å være årets metal understatement!


Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.


Et overfladisk portrett av Magne Furuholmen

(04.06.25) Han skulle kanskje hatt navnet Mange, ikke Magne. For Magne Furuholmen er en mann med mange jern i ilden.


Jo Nesbøs krim om et slitent USA

(09.01.25) «Minnesota» er handlingsmetta og spennende som fy. Men dypest sett er dette noe langt mer, og noe ganske annet, enn en krimroman.


Kjartan Fløgstads sangskatt i bokform

(28.12.24) Kjartan Fløgstad er en rimsmed par excellence. Og ja – han danser med orda.