Death Metal til du dør!
André Nautøy skriver at han innimellom har følt seg som Ivar Metal Aasen, altså i familie med eventyrsamleren. Det kan trygt sies å være årets metal understatement!
En dokumentasjon av alt som fins innen norsk death metal i tidsrommet 1986-99. Ja, nærmere «alt» er det faktisk umulig å komme. Forfatteren skriver at han har hatt fokus på «doom, thrash og aller mest death».
André Nautøy har virkelig utført et imponerende dypdykk i metal-arkivene. Han har leita i bibliotekene, i fanzinene, i avisene, i setlister, i tegneserier, i festivalplakater. Han fant gull, og leverer gull.
Noe av stoffet er dagboksnotater fra involverte musikere på tur eller i studio, som oftest illustrert med helt elendige bilder. Sånn må det gjerne bli når man leiter i kjeller og på loft; dette er ikke akkurat materiale som stilles ut på Astrup Fearnley Museet!
Til gjengjeld er det suveren dokumentasjon av metal-estetikken. Hvis du ikke kjenner bandet på forhånd, er det ofte vanskelig å tyde navnet ut fra mer eller mindre forseggjorte og hjemmesnekra logoer. Og hvor mange metal-band er det egentlig som har henta navnet sitt fra veddeløpsbanen?
Du kan lese om absolutt alle kassett-, LP- og CD-utgivelser fra perioden, demoer inkludert. Samleskivene, som ofte er utgitt på fylkesplan – og ikke minst alle musikerne. De har ofte befunnet seg i opptil flere forskjellige band samtidig, og du finner dem i alfabetisk rekkefølge, katalogisert etter fornavn. Det samme med produsentene og et trist kapittel om Våre Falne Helter.
Boka avsluttes med et fyldig etterord på engelsk ført i pennen av The Arctic Serenades Torodd Fuglesteg.
Her er det bare å bøye seg i støvet. Det må da vanke en eller annen slags kulturpris på André Nautøy?
Del på Facebook | Del på Bluesky