Fight the Fight: Shining

«Shining» er den siste av fire singler før fullengdeskiva «Shah of Time» kommer i mai. Tidligere har vi fått «In Memory», «12800» og «Monarch», som sammen med en høyst vellykket Europaturné med Leprous i vinter/vår har gitt bandet en solid økning i fanskaren.


Regner jeg hvertfall med at det har skjedd, jeg har ikke greid å komme meg på noen av disse konsertene, derimot har jeg hatt disse fire låtene på spelleren de siste dagene og så imponert som jeg er, vil jeg anta at de som har opplevd Fight the Fight live har blitt enda mer oppildnet.

For dette er rett og slett bare rått. Det er så tungt og melodisk at jeg allerede vet at den skiva kommer til å få heavy rotation i sommer når jeg er ute og kjører – jeg får bare beklage på forhånd til alle som vil lide av litt ekstra støyforurensning.

Metalcore, kalles de visstnok. Jeg tør påstå at dette er en forenkling av de deiligste melodilinjer de produserer. Her snakker vi enorme lydbilder, det er blytungt, kanskje det burde kalles blybilder? Samtidig er det interessant nok, med en drøss med detaljer så dette blir aldri kjedelig, aldri ensformig.

Tord Statle Larsen (gitar, bakgrunnsvokal), Fredrik Teig Bergstrøm (gitar, hovedvokal), Hans-Magnus Endestad Hermansen (bass, bakgrunnsvokal) og Baard Kolstad (trommer) kommer fra Ammerud i Oslo. Jeg antar de snart havner på lista over «berømtheter fra Ammerud».

Attaca col pugno, con fuoco.

Norsk metal anno 2024 er utrolig spennende. Noen av artistene jeg oppdager for «første gang» har jeg hørt før men så har de bare ikke blitt med meg videre, noen har jeg ikke fått med meg før nå, og noen er helt ferske - men jeg tror dette blir et blytungt og råtøft år!


Del på Facebook | Del på Bluesky

En actionmusical med Fight the Fight?

(31.05.24) "Shah Of Time" er sjukt intens. Ikke bare er den dyktig satt sammen, for de ti låtene må høres i rekkefølge, men du kan trygt sette den på repeat.


Fight the Fight - Deliverance

(18.09.20) Oslobandet «Fight the fight» har nå sluppet sitt andre fullengder «Deliverance» med 10 metallåter, med en totallengde på 36 minutter. Det hele er pakket inn i sort, med gullramme rundt, men er innholdet like stas? I likhet med deres debutalbum fra 2017, er det full fart fra start til slutt.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.