Fight the Fight - Deliverance

Oslobandet «Fight the fight» har nå sluppet sitt andre fullengder «Deliverance» med 10 metallåter, med en totallengde på 36 minutter. Det hele er pakket inn i sort, med gullramme rundt, men er innholdet like stas? I likhet med deres debutalbum fra 2017, er det full fart fra start til slutt.


Fight the Fight er et av de tøffeste og mest hardtarbeidende metallbandene vi har i Norge for tiden. Medlemmene er særdeles samspilte, og gir lytteren et balansert og «thight» lydbilde. Dette mestrer bandet på en god måte. Det blir ikke slitsomt for lytteren, men heller en fin blanding mellom tøffe og harde partier - før andre partier bryter med cathy og fengende refreng.

De lanserte fire singler i forkant av albumet; «Dying», «Pacemaker», «Triggerfinger» og «Ritual». Albumets høydepunkt derimot, «Pitbull», er ikke funnet verdig å servere fanskaren på forskudd. Mulig de sparte kruttet til hele albumet ble sluppet. Du finner ikke tøffere bredbeinte låter, som bare sparker ifra – ja, som en pitbull. Et annet høydepunkt er tittellåten og «Love». Ikke alle låtene er like sterke, slik eksempelvis «Turbo sex», «Triggerfinger» og sistelåten «Paradigm».

Så hva får du med «Deliverence»? Du vil sitte igjen med bakoversveis og med en rekke låter du vil høre igjen og igjen. Et kick ass-album, med masse energi! En knyttneve av et album. Anbefales. Løp og kjøp, eller bare stream det.

Det vil nok svinge godt på Vulkan Arena lørdag 17. oktober, da bandet har sitt releaseparty for de heldige 200 betalende tilskuerne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En actionmusical med Fight the Fight?

(31.05.24) "Shah Of Time" er sjukt intens. Ikke bare er den dyktig satt sammen, for de ti låtene må høres i rekkefølge, men du kan trygt sette den på repeat.


Fight the Fight: Shining

(18.04.24) «Shining» er den siste av fire singler før fullengdeskiva «Shah of Time» kommer i mai. Tidligere har vi fått «In Memory», «12800» og «Monarch», som sammen med en høyst vellykket Europaturné med Leprous i vinter/vår har gitt bandet en solid økning i fanskaren.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.