Fight the Fight - Deliverance

Oslobandet «Fight the fight» har nå sluppet sitt andre fullengder «Deliverance» med 10 metallåter, med en totallengde på 36 minutter. Det hele er pakket inn i sort, med gullramme rundt, men er innholdet like stas? I likhet med deres debutalbum fra 2017, er det full fart fra start til slutt.


Fight the Fight er et av de tøffeste og mest hardtarbeidende metallbandene vi har i Norge for tiden. Medlemmene er særdeles samspilte, og gir lytteren et balansert og «thight» lydbilde. Dette mestrer bandet på en god måte. Det blir ikke slitsomt for lytteren, men heller en fin blanding mellom tøffe og harde partier - før andre partier bryter med cathy og fengende refreng.

De lanserte fire singler i forkant av albumet; «Dying», «Pacemaker», «Triggerfinger» og «Ritual». Albumets høydepunkt derimot, «Pitbull», er ikke funnet verdig å servere fanskaren på forskudd. Mulig de sparte kruttet til hele albumet ble sluppet. Du finner ikke tøffere bredbeinte låter, som bare sparker ifra – ja, som en pitbull. Et annet høydepunkt er tittellåten og «Love». Ikke alle låtene er like sterke, slik eksempelvis «Turbo sex», «Triggerfinger» og sistelåten «Paradigm».

Så hva får du med «Deliverence»? Du vil sitte igjen med bakoversveis og med en rekke låter du vil høre igjen og igjen. Et kick ass-album, med masse energi! En knyttneve av et album. Anbefales. Løp og kjøp, eller bare stream det.

Det vil nok svinge godt på Vulkan Arena lørdag 17. oktober, da bandet har sitt releaseparty for de heldige 200 betalende tilskuerne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En actionmusical med Fight the Fight?

(31.05.24) "Shah Of Time" er sjukt intens. Ikke bare er den dyktig satt sammen, for de ti låtene må høres i rekkefølge, men du kan trygt sette den på repeat.


Fight the Fight: Shining

(18.04.24) «Shining» er den siste av fire singler før fullengdeskiva «Shah of Time» kommer i mai. Tidligere har vi fått «In Memory», «12800» og «Monarch», som sammen med en høyst vellykket Europaturné med Leprous i vinter/vår har gitt bandet en solid økning i fanskaren.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.