Feminisme according to SKAAR

Fra Mad Woman til Mad Women. Ingen av deltakerne synes å være veldig gale, vil nå jeg si. Bare sjukt gode.


Vi var vilt begeistra for debuten, og med disse ny-innspillingene må Mad Woman/Mad Women sies å være fullført. Og det med stil.

«Mad Women» består av spesielt utplukka låter fra «Mad Woman». På gjestelista står Ane Brun, Fay Wildhagen, Moyka, Kjerstin Ljungström, Hillari og Emilie Nicolas. Hilde Skaar er nok ikke vant til å få nei når hun spør om en tjeneste, hvilket ikke er vanskelig å forstå.

Først ut av gjestene er Ane Brun i «What Are You Scared Of?». Brun har pussa opp et vers opphavskvinnen ikke fant plass til i originalen, og låter som bare Ane Brun kan låte. Ekstremt sårbart. Tonefølge – bare akustisk gitar.

Moyka gjester i «DNA», kanskje EPens kuleste låt. Elektronika. Keyboard-arbeidet (Askjell Solstrand, Eivind Helgerød, Øystein Ådland) er spesielt korrekt.

I «Come Back To Life» gjøres det plass til ikke mindre enn åtte vokalister ved siden av Fay Wildhagen og Hilde Skaar. Det låter aldri overlessa, bare fint.

Hils på Hillary i «Follow Your Heart». Hva skal vi kalle det – R&B? Dette kunne Beyoncé vært stolt av å gi ut – men veldig langt unna country!

«Obscene» - inn med Kerstin Ljungström, sammen med blant andre allestedsnærværende Erland Dahlen (perkusjon). «Stor» pop-sound, masse synther og programmeringsarbeid.

«Mad Woman» i ny versjon har vært å høre noen uker som singelkutt. Ikke ulikt originalen, men Emilie Nicolas – har hun noen gang gjort noe feil? – setter selvfølgelig en spiss på det hele.

Hele prosjektet minner om en ny generasjon som følger i Unni Wilhelmsens fotspor. Ekstremt tiltrekkende feminisme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bra fra SKAAR – men det løsner ikke helt

(02.01.24) Betegnelsen brukes ikke så mye for tida. Men dette er vel elektronica?


Skaar er halvveis i sin album-debut

(25.03.23) Lovende for tre år siden. Fortsatt like lovende.


Meget lovende takter fra Skaar

(14.09.20) Det fins tilsynelatende ingen grenser for oppblomstringa blant unge kvinner i norsk pop-bransje. Her kommer en 22 år gammel sjukepleier fra Stord.


Bildeserie: Skaar

(28.02.20) Svært spennede å se denne lovende artisten live på storstua Rockefeller, en scene hun behersket med største selvfølgelighet. Godt backet av dyktige musikere leveres drømmende indiepop ispedd lekende riff. Halvfull sal, men de som var tilstede var svært fornøyd.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(21.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.