Bra fra SKAAR – men det løsner ikke helt

Betegnelsen brukes ikke så mye for tida. Men dette er vel elektronica?


Det nærmeste jeg kommer sammenligningsgrunnlag er Emilie Nicolas. Og da snakker vi jo tetsjiktet i «pop urørt av menneskehender»-sjangeren.

Dette studioproduktet er selvfølgelig ikke urørt av menneskehender, men jeg tror du forstår hva jeg mener. Mye datamaskiner, lite gitarer. Men i «What Are You Scared Of» behandler hun sin akustiske gitar på forbilledlig vis.

Denne vinteren vil mange forbinde henne med «Når himmelen faller ned», der hun synger duett med Fay Wildhagen i den jevnt over vellykka hyllesten til Anne Grete Preus. Men samarbeidet Wildhagen/SKAAR er bare sånn helt OK.

Med dette albumet fullfører Hilde Skaar på sett og vis arbeidet hun begynte med «The Other Side Of Waiting» (2020) og det fullendte albumet «Waiting» året etter.

Hun er bare 25 år gammel, og stiller fortsatt til start i klassen «ung og lovende». Men hun er – ja, ekstremt lovende. Kulturdepartementet og Gramart er definitivt på sporet når de nominerer henne til den høythengende Bendiksenprisen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Feminisme according to SKAAR

(14.04.24) Fra Mad Woman til Mad Women. Ingen av deltakerne synes å være veldig gale, vil nå jeg si. Bare sjukt gode.


Skaar er halvveis i sin album-debut

(25.03.23) Lovende for tre år siden. Fortsatt like lovende.


Meget lovende takter fra Skaar

(14.09.20) Det fins tilsynelatende ingen grenser for oppblomstringa blant unge kvinner i norsk pop-bransje. Her kommer en 22 år gammel sjukepleier fra Stord.


Bildeserie: Skaar

(28.02.20) Svært spennede å se denne lovende artisten live på storstua Rockefeller, en scene hun behersket med største selvfølgelighet. Godt backet av dyktige musikere leveres drømmende indiepop ispedd lekende riff. Halvfull sal, men de som var tilstede var svært fornøyd.


Flerdimensjonalt Black Country

(22.10.25) På menyen: Barokk kammerpop, kunstrock, progressiv folk og eksperimentell rock med subtile skiftninger og variert musikalsk tilnærming. Black Country, New Road - til tonene av "I Dovregubbens hall" ankommer de scenen, etter at vi først har latt oss forføre av oppvarmerne Westside Cowboys’ skranglete americana med snitt av The Pogues.


Da Bruce Springsteen møtte veggen

(21.10.25) Han var i ferd med å bli verdens største rockestjerne. Samtidig var Bruce Springsteen på full fart mot stupet; han kunne ikke finne mening i noe han gjorde, selve livet virka meningsløst. Så lagde han «Nebraska».


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.