Best i motlys sjekker dagslyset

Musikk og poesi i skjønn forening. Attpåtil helt nyskrevet, både musikk og poesi.


Motlys føyer seg inn i en ærerik historie. Fra beat-poetene i USA på 50/60-tallet - Allen Ginsberg, Jack Kerouac. Til Jan Erik Volds samarbeid med Jan Garbarek, Egil Kapstad og Chet Baker. Til Lars Saabye Christensens samarbeid med Kåre Virud i Norsk utflukt.

Tekstforfatter Yngve Kveine er romanforfatter og poet – og ikke minst østkantgutt. I 2014 ga han ut den glimrende oppvekstromanen «Lyden av asfalt» (Tigerforlaget). Handlinga foregår mye på Linderud i Groruddalen, med kamper på så mange fronter. Katten het Lenin.

Johan Berggren er melodisnekker og orkesterleder. Melodisnekker er muligens feil uttrykk; mest lager han musikalsk akkompagnement til Kveines tekster, som på noen spor framføres på propert nordnorsk av Bjørn Sundquist.

Noen ganger arbeider Sundquist sammen med Trond Granlund – og Granlund synger. Selvfølgelig på sitt særegne vis. Hes og raspete, i skillingsvisetradisjonen. Aller best fungerer dette samspillet i «Tapte dikt».

Finnes her en slags pop-låt? Trond Granlund synger til country-akkompagnement i «Så godt». Sterkt Jonas Fjeld-inspirert, og veldig fint.

Kveine må kunne kalles en hverdagspoet, selv om han ofte graver dypt. Som i historia om gubben som ikke er veldig trist over at kona gikk bort – «fordi de kom da ingen vei». Hør på et vers fra «Groruddalen blues»:

Hvem styrer gatene nå?
Er’e kopier av oss?
Som kødda med gamle Olsen
Og møtte en gjeng for å slåss
Men vi hadde Carlo så geæærn og sint
Med ølflaska klar i hånda
Han smalt den mot nærmete rasshøl han fant
Da kutta fienden bånda

Grunnkompet besørges av Trøgstad Musikkompani (bass, gitar, tangenter, trommer); sober blues/americana.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En mosaikk av David Bowie

(10.10.26) Vi har vært på Bowie-utstillinger i London, og fått oss litt av en opplevelse med stjernemannen.


Akkurat sånn er det – vi bare suser avgårde

(07.10.26) Stilig. En film helt og holdent i deLillos-ånd. Det er ikke alltid like enkelt å vite man vil.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.