Mistra - Benedicte Adrian i metal-land!
Mistra blir gjerne presentert som «Norges mest usannsynlige duo». Nja. Jeg må si meg litt uenig. Norsk død-/svartmetall er viden kjent/beryktet i alle verdens hjørner. Men noe symfonisk metall, det har det vært mangelvare på – inntil nå.
Sharon den Adel og Within Temptation i 2022 var stort (det gledes til de kommer tilbake i oktober), Simone Simons og Epica for snart et år siden imponerte ikke like mye. Ja, jeg innrømmer det villig: jeg liker kombinasjonen av klassisk sang og metall. Samtidig stiller jeg ganske høye krav til vokalistens sangkvalitetet, og der feiler de fleste. Det blir litt som jeg skrev om Epica: «hakket for mye gauling, og da blir det fort voldsomt og litt ensformig.»
Benedicte Adrian og Anders Odden er blant våre fremste musikere i vidt forskjellige genre. Siden han startet Cadaver i 1988, har Odden vært en av våre fremste og mest allsidige musikere innenfor ekstrem metall. Adrian er nok kjent for litt flere, med sin klassiske bakgrunn. Alle kjenner Dollie (1980-2000) og «Which Witch», hun gjorde en fremragende rolle i "Tryllefløyten" på gamaloperaen og du finner navnet hennes på alt fra musikaler til bøker.
Da ryktene først begynte å svirre, om en underlig duo, tenkte jeg at dette kunne bli spennende. Gleden økte da Adrian ble presentert, og første singlen - «Waltz of Death» - har nå blitt sluppet. Den skal visstnok også være med i MGP.
Alt det er irrelevant. Låta begynner rolig. Stemmen til Adrian like vakker og sterk som alltid. Symfonisk metall? Nja. Dette er den norske varianten. Her finnes verken svulstig eller overdådig, det er hardt og seigt og den har gått på repeat på spilleren nå fordi de har bare gitt ut ei låt. Jeg vil ha mer! Men det blir sleppefest på Gamla om kort tid, og da håper jeg de presenterer mange nye låter.
Nyttårsønske: fullengdeskive, helst i går! Denne smakebiten gjør meg bare mer sulten på å høre mer.
For der den Adel og Simons er litt wannabe som klassiske sangere, er Adrian det. Og der Within Temptation og Epica har storslåtte låter med masse instrumentering og lyder, trenger ikke Mistra det. Melodien er enkel men vakker, spennende og variert, det er tungt uten å bli slitsomt, det er huldra i skogen og sirenene som synger.
Dette er på mange måter litt unikt urnorsk og jeg liker det.
Del på Facebook | Del på Bluesky