Foto: Christine Joiner Foto: Christine Joiner Foto: Christine Joiner Foto: Christine Joiner

PJ Harvey: Guddommelig. Himmelsk. Magisk.

«Og alle var enige om at det hadde vært en flott tur» ... Facebookfeeden min var full av bilder, videoer og kommentarer om Pjs to konserter på Sentrum Scene. Gjengs oppfatning var «FYTTIHELVETDETTEVARÅRETSKONSERT» bortsett fra de som var på begge, og ikke greide bestemme seg for om det var første eller andre konserten som var best.


PJ Harvey / Sentrum Scene / 31.10.23


Første del er nyeste skiva, «I Inside The Old Year Dying», fra start til slutt. «Det er ulikt noe annet ...» begynner sidemannen, men blir møtt med kraftig hysjing fra neste sidemann. Her tolereres ikke skravling i noen form. Det er nesten luksuriøst, for barene i salen har blitt stengt og det er ingen lysforurensning verken fra dem eller verden utenfor, for dørene er også lukket. Alle som forsøker seg på samtaler får prompte beskjed om å gå et annet sted. Det er nesten ingen mobilskjermer som lyser opp. Sjøl trekker jeg meg bakerst i lokalet når jeg skal notere for ikke å forstyrre noen.

For vi vil alle fokusere på Polly Jean Harvey, den lille engelske kvinnen som har trollbundet verden med sin overjordiske stemme i tre tiår. Og ja: Stemmen er like fantastisk nå som da jeg hørte henne for første gang, i forrige årtusen en gang.

Anmeldere er rare dyr. «PJ er krevende» var det en som skrev. Nei, hun er spennende, interessant, nyskapende, fantastisk og aldri kjedelig. Men krevende? Nei. Jeg er helt enig i Arilds uttalelse om at «Dersom du finner en singelhit her, får du utbetaling i form av diamanter». Siste skiva er ulikt alt annet hun har laget tidligere, men fyttikatta så vakkert det er!

Og i konsertsammenheng er det helt avsindig vakkert. Dere som har lest en og annen konsertanmeldelse av meg vet hvor stor pris jeg setter på lydbilder, som setter fantasien i gang, som trigger noe primalt i sjela, som gjør låta så mye større enn den egentlig er.

Og første sett var helt der. Det var stort. Hvilket fantastisk band hun har med seg! Lyden var perfekt. Den var dus, men intens. Soundscapes, as.

Vi fikk servert gull denne kvelden. «I Inside The Old Year Dying» er overhodet ikke PJ, men samtidig er det veldig henne. Det er så skogsk (masse fuglekvitter), det er himmelsk og på sceneteppet er sprekker som lyssatt mest av alt minner om portene til «The Down Under» fra «Stranger Things» (den serien er bare så deilig nostalgisk for oss som var unge på 80-tallet) og passende skummelt siden det var Samhain.

Andre settet var en hitparade. Punktum. Dette var kvelden man ikke ville at skulle ende. Bandet! Stemmen hennes! Herligheten, dette var bare helt utrolig!!!

Så får det heller være at Polly Jean ikke liker å prate med publikum. Bortsett fra da hun presenterte bandet etter «Down By The Water», og makan til skryt av bandmedlemmer ser man sjelden. Hun virket glad for at dette var siste konserten i denne runden av turneen, gledet seg til den starter igjen neste år, gledet seg til å spille på Øyafestivalen neste år – og vi som var på Sentrum Scene denne kvelden kommer nok til å se litt ekstra nøye på kjolen hennes neste august!

«Dævven så snakkesalig hun var i kveld», overhørte jeg noen si. Og ja. Det må være eneste negative med denne kvelden. Jeg har kanskje blitt bortskjemt med artister som kommuniserer med publikum? Ikke alle er like aktive som Kvelertak, men det hadde vært hyggelig med et «Hi Oslo!»

Guddommelig. Himmelsk. Magisk. En fantastisk kveld, rett og slett. Og bra nok til at jeg seriøst vurderer å dra på Øyafestivalen neste år – for første gang i mitt liv. Det sier i grunnen nok, tenker jeg.
«Hun kunne vel enkelt fylt Spektrum?» spør jazzkompisen. «Joda, men hun ville ha klubbkonserter, ha det mer intimt» - og det tror jeg vi alle er takknemlige for. Særlig første del av settet funka kanskje best fordi det ble intimt? Ikke stadiumupersonlighet?

PJ, see ya next year babes!

Setliste: I inside the old year dying: Prayer At The Gate // Autumn Term // Lwonesome Tonight //Seem An I // The Nether-Edge // I Inside The Old Year Dying // All Souls // A Child's Question, August // I Inside The Old I Dying // August // A Child's Question, July // A Noiseless Noise// The Colour of the Earth // The Glorious Land // The Words That Maketh Murder // Angelene // Send His Love to Me // The Garden // The Desperate Kingdom Of Love // Man-Size // Dress // Down By The Water // To Bring You My Love // C'mon Billy //White Chalk


Del på Facebook | Del på Bluesky

Polly gives a cracker

(09.08.24) Polly Jean Harvey med band ga en fantastisk konsertopplevelse på Øya som vi sent vil glemme. Denne konserten hadde nemlig det aller meste en kan forvente og håpe på.


PJ Harvey - episk, hypnotiserende

(14.06.24) En unik musikalsk opplevelse som sitter dypt i sjelen lenge etter at man har forlatt festivalen.


Vår alles kjære, Polly Jean

(07.07.23) For første gang på sju år leverer PJ Harvey et flunka nytt album. Og det er bare å takke og bukke.


PJ Harvey: Let England Shake

(21.02.11) PJ Harvey har gitt ut varierte album siden debuten Dry i 1992. Kvaliteten har over det hele vært høy, i mer eller mindre grad, men på sin siste utgivelse ”Let England Shake” er hun bare genial.


PJ Harvey: White Chalk

(29.10.07) Med sin siste skive har Polly Jean Harvey funnet seg et kledelig, nærmest low-fi univers som de aller færreste kan måle seg med. Albumet ”White Chalk” er en ren nytelse fra a til å hvor fuzzpedaler og hylende elektriske gitarer er byttet ut med et skranglete piano og en luftig vokal som slår deg rett i hjerterota.


PJ Harvey har gjort sin siste konsert?

(21.12.04) ”This is the last show I’ll ever play!”, skal PJ Harvey ha uttalt mot slutten av en lukket konsert på stedet Studio 287 i Paris i forrige uke.


PJ Harvey: Uh Huh Her

(17.06.04) Iblant kan det virke som det er en sammenheng mellom kvaliteten på et virkelig godt utført cover og musikken det inneholder. Et godt omslag bør som all produktdesign trekke fram innholdets vesen. I så måte er PJ Harveys nye utgivelse "Uh Huh Her" et særdeles godt eksempel. Det sure uinteresserte blikket hennes synes å gjenspeile all den motvilje til å kommunisere med lytteren som platen preges av.


PJ Harvey-album til sommeren

(09.03.04) PJ Harvey gjør for tida siste finpuss på albumet som skal være ute på for-sommeren. Dette blir oppfølgeren til "Stories From The City Stories From The Sea" fra helt tilbake i 2000.


PJ Harvey - tøffere enn toget

(06.07.01) (Kristiansand/PULS): Polly Jean Harvey er ei tøff dame, derom hersker ingen tvil. Noen mener også hun er et sexy eksemplar av arten, et synspunkt undertegnede har vanskelig for å dele. Til det er hun alt for skrapa. Men visuelt oppsiktsvekkende er hun, der hun feier scenen rundt i bare skinn og bein.


bob hund til Quart

(29.03.01) bob hund, Motörhead, Deftones, The Hives og PJ Harvey har de siste dagene blitt booka inn til sommer'n sørlandsfest i Kristiansand. Det betyr at de største dragerne nå er sikra og at vi for alvor kan se konturene av årets festival, ettersom artistene sprer seg utover i ukeprogrammet.


PJ Harvey avlyser U2-oppvarming

(21.03.01) Britiske PJ Harvey er nødt til å avlyse sin oppsatte oppvarmingskonsert for U2, når deres Elevation Tour skarkes igang på lørdag i Miami, Florida. Også mandagens ekstrakonsert er avlyst. Grunnen er en stygg feber som legene mener det tar tre uker å komme seg etter.


P.J. Harvey varmer opp for U2 på verdensturnéen

(16.11.00) U2 har invitert albumaktuelle P.J. Harvey til å varme opp for seg under deres forestående verdensturné neste år. Harvey har takka ja, og har erfaring og gode minner som supportartist for U2 fra tidligere.


PJ Harvey: Stories From The City Stories From The Sea

(26.10.00) Polly Jean Harvey har etter min mening laget en fantastisk plate denne gangen også. "Stories..." er varm, vemodig og til tider selvutleverende. Polly Jean er på sitt mest sårbare, og de mest aggressive låtene uteblir. Det er en rød tråd gjennom plata, og det fungerer helt utmerket.


Ny PJ Harvey-skive i oktober

(02.08.00) PJ Harveys nye album skal slippes 23. oktober og får tittelen "Stories From The City, Stories From The Sea", som reflekterer de to viktigste inspirasjonskildene hennes for platas vedkommende.


Thom Yorke - også med PJ Harvey

(12.04.00) Ikke før har vi kunnet melde at Thom Yorke gjør duett med Björk i Lars von Triers nye film, så kommer meldinga om at Radiohead-vokalisten er observert i studio også i anledning den nye skiva til PJ Harvey.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.