Sigrid synes ufeilbarlig

I pop-musikken er det å treffe tidsånden helt avgjørende. Sigrid ER tidsånden.


Hun spiller for fulle hus over hele verden, og er en mye større pop-stjerne enn de fleste av oss har oppdaga. Det er ikke tilfeldig at hun ruler, og det brede publikum tar altså ikke alltid feil.

Sigrid skriver kjempefine låter, og pakker dem like fint inn. I tillegg utvikler hun seg stadig som vokalist. Hør på den nær helakustiske «Ghost». Dette er vokalkunst på virkelig høyt nivå; disse små trillene og den smått raspete stemmen.

Jeg kan vanskelig tenke meg at Bonnie Tyler er noe stort forbilde for Sigrid, men hun gjør noe av det samme – og ingen skal si at «Total Eclipse of the Heart» er noen dårlig pop-låt. Det er heller ikke mulig å klage på vokalen!

Sigrid Solbakk Raabe er fortsatt bare 27. Dét har historisk sett vist seg å være en farlig alder i pop-musikken, men ingenting tyder på at det er noe trøbbel med Ålesunds største datter. Denne unge dama har en stor framtid foran seg i pop-musikkens absolutte elitesjikt.


Alle hennes kolleger på den internasjonale pop-scenen er litt misunnelige på alle disse fire låtene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


Sigrid hadde med seg publikum på alle låter

(19.06.22) Det er en selvsikker Sigrid som entrer scenen, hun kommer gående inn med hodet hevet og klar for å vise Over Oslo hva hun har å by på.


Sigrid - superpop, eller middle of the road +?

(08.05.22) Potent poprock hele veien. Men det er bare sjelden Sigrid virkelig glitrer.


Sigrid til Moldejazz

(10.11.21) Moldejazz åpner portene til Romsdalsmuseet igjen. Første booking: Sigrid.


Dynamitt - og hun veit det, jenta fra Ålesund

(07.05.17) Se opp! Ei norsk popdronning er på vei, fra Ålesund.


Ministry - sprekere, morsommere, ærligere

(04.11.26) Denne skiva er akkurat så hardslående tøff og rå som jeg kunne drømt om, gode tekster og varierte låter og klare impulser fra de siste førti årenes utgivelser.


Imminence - noen bedre?!

(03.11.26) Ikke at strykere kan redde ei dårlig skive, men de løfter noe vakkert til en helt uforståelig intens opplevelse. Imminence bekrefter igjen at de er sjukt fett band.


Frenetisk noise core

(02.11.26) De aldrende støy-punkerne Melt Banana fra Tokyo har, nedstrippet til en duo, fortsatt energien i behold. Dette ble demonstrert til gangs da de opptrådte med vanvittig intensitet på Kafe Hærverk under Oslo World lørdag kveld - etter å ha gjennomført ekstrakonsert på ettermiddagen dagen i forveien. Rasende og frenetisk, hyperaktivt og samtidig oppløftende.


Kakofonisk sanseopplevelse fra Andesfjellene

(02.11.26) Los Thuthanaka bombarderte kroppen med rytmisk rystende sanseinntrykk da de opptrådte på et utsolgt Blå i Oslo under Oslo World. Med flakkende strobelys, vibrerende bass fra cd-spillere, keytar, keyboard og gitar ga de oss rytmisk støy med tidvis overskridende kvaliteter der fortid og fremtid sammenføyes til noe egensindig, eksperimentelt, instrumentelt elektronisk.


Imponerende egenartet Dirty Three

(02.11.26) Den nyere musikken er mer støyende, ildfull og har flere crescendoer enn den mer meditative musikken vi husker fra starten.


Musikalsk varme fra Beverly Glenn-Copeland

(01.11.26) Menneskelig varme, vennlighet og en følsom sart stemme var den store beholdningen når kanadiske Beverly Glenn-Copeland inntok Cosmopolite under Oslo World tidlig lørdag kveld foran et sittende publikum med sin blanding av musikaler, spirituals og barnesanger.