Ævestaden – moderne folkemusikk på sitt aller beste

Trodde du at folkemusikken var en statisk sjanger? Tro om igjen.


Ævestaden er en svensk/norsk trio bestående av Eir Vatn Strøm, Levina Storåkern og Kenneth Lien. De er alle multi-instrumentalister, og har antageligvis ikke sjøl kontroll på hvor mange forskjellige instrumenter de har dratt med seg inn i studio.

Musikken bygger som regel på enkle riff, men dette lyder antageligvis annerledes enn noe du tidligere har hørt. Taktart kan være så ymse, og det er faktisk ikke forbudt å mikse lyden av virkelig gamle folkemusikkinstrumenter og beskjeden bruk av elektronikk.

De går ikke av veien for å blande gamle folketoner med nyskrevet musikk, og om du syns bandnavnet antyder at de beveger seg i overjordiske sfærer har du helt rett. Salmelignende? Ja, det også – og det er utrolig hvor mye man kan få til ved å musisere oppå bare én akkord.

De komponerer alle tre, men alltid fra hver sin skrivestue. Men synge, det gjør de gjerne sammen.

Ikke verken pop eller jazz. Bare moderne, god og spennende folkemusikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening

(26.10.24) Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.


Til sjøs med Ævestaden

(20.11.23) Det har blitt mange “nye” for puls.no fra meg det siste året. Teater med Døden på Oslo S. Musical med Verdiløse Menn (som skal på turné til våren – den må du få med deg!). Og nå: musikkvideo. Fordi den er sjitkul og vel verdt å bli sett!


Eir med vellykket popflirt

(11.11.23) Tilfeldigheter gjorde at jeg oppdaget Ævestaden men jeg ble ganske raskt hekta. Folkemusikkfusion er egentlig rimelig tøft, uansett hva man fusjonerer det med. Da Eir fortalte at hun skulle sleppe skive så var jeg straks på pletten, for dette vil jeg høre mer av!


En forsmak på ævigheten

(12.09.23) Jeg hadde fått en smakebit av Ævestaden på kick off partyet til Rockefeller og likte det lille jeg fikk med meg. Ung, svorsk trio som spiller folkemusikk med snert. Dessuten er de veldig hyggelige, slipper skive i høst og har en kul energi. Dermed befant man seg på Parkteatret en søndags kveld og oppdaget at man slettes ikke skulle se bare Ævestaden, men at de visstnok skulle spille support for Ingrid Olava.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.