Ævestaden – moderne folkemusikk på sitt aller beste

Trodde du at folkemusikken var en statisk sjanger? Tro om igjen.


Ævestaden er en svensk/norsk trio bestående av Eir Vatn Strøm, Levina Storåkern og Kenneth Lien. De er alle multi-instrumentalister, og har antageligvis ikke sjøl kontroll på hvor mange forskjellige instrumenter de har dratt med seg inn i studio.

Musikken bygger som regel på enkle riff, men dette lyder antageligvis annerledes enn noe du tidligere har hørt. Taktart kan være så ymse, og det er faktisk ikke forbudt å mikse lyden av virkelig gamle folkemusikkinstrumenter og beskjeden bruk av elektronikk.

De går ikke av veien for å blande gamle folketoner med nyskrevet musikk, og om du syns bandnavnet antyder at de beveger seg i overjordiske sfærer har du helt rett. Salmelignende? Ja, det også – og det er utrolig hvor mye man kan få til ved å musisere oppå bare én akkord.

De komponerer alle tre, men alltid fra hver sin skrivestue. Men synge, det gjør de gjerne sammen.

Ikke verken pop eller jazz. Bare moderne, god og spennende folkemusikk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening

(26.10.24) Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.


Til sjøs med Ævestaden

(20.11.23) Det har blitt mange “nye” for puls.no fra meg det siste året. Teater med Døden på Oslo S. Musical med Verdiløse Menn (som skal på turné til våren – den må du få med deg!). Og nå: musikkvideo. Fordi den er sjitkul og vel verdt å bli sett!


Eir med vellykket popflirt

(11.11.23) Tilfeldigheter gjorde at jeg oppdaget Ævestaden men jeg ble ganske raskt hekta. Folkemusikkfusion er egentlig rimelig tøft, uansett hva man fusjonerer det med. Da Eir fortalte at hun skulle sleppe skive så var jeg straks på pletten, for dette vil jeg høre mer av!


En forsmak på ævigheten

(12.09.23) Jeg hadde fått en smakebit av Ævestaden på kick off partyet til Rockefeller og likte det lille jeg fikk med meg. Ung, svorsk trio som spiller folkemusikk med snert. Dessuten er de veldig hyggelige, slipper skive i høst og har en kul energi. Dermed befant man seg på Parkteatret en søndags kveld og oppdaget at man slettes ikke skulle se bare Ævestaden, men at de visstnok skulle spille support for Ingrid Olava.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.