Håkan Hellströms uimotståelige sjarm

Med sitt 11. album har Håkan Hellström ingen verdens ting å bevise. Men han hopper som alltid lengst, og gjør det fortsatt til 3x19,5 i stil.


Du kjenner helt sikkert «Känn ingen sorg för mig Göteborg»:

Jeg er ikke veldig glad i «verdens beste» og sånne betegnelser i popmusikken. Men det er ikke mye som overgår «Känn ingen sorg för mig Göteborg». Da den kom ut i 2000, ville vår daværende medarbeider Trygve Mathiesen (ja, han fra Ym:Stammen) gjerne anmelde den. Men jeg knabba’n, og angrer ikke.

Ni år seinere fikk jeg audiens i en campingvogn i nærheten av scenen i Frognerbadet. Morsomt å lese dette intervjuet i ettertid, syns jeg.

Siden den gang har Håkan Hellström vokst til stadionformatet – og vel så det. 27. august 2022 solgte han billett til 71.977 tilskuere på Nya Ullevi i Göteborg. Han er innehaver av de sju best besøkte konsertene i Göteborgs storstue gjennom tidene. I fjor solgte han ut Nya Ullevi fire ganger – for til sammen 280.180 tilskuere!

Hva er det som gjør Håkan Hellström til en mann som tross mega kommers-suksess låter som en slags indie-artist? Det handler i første omgang om måten han synger på. Han synger aldri falskt, men han synger likevel skeivt. Og han kommer ganske ubemerka unna det meste.

Åpningssporet «Jag är en wild story» har så mye til felles med Svein Gundersens «Har en drøm» (Jørn Hoel) at den får plagiatsaken mellom Ed Sheeran og Marvin Gayes etterkommere til å framstå som en vits.

I «Vem vill vara din vän när du tappat glansen» er han ikke ute på kompositorisk epleslang, men han er så nær pur og «snill» pop som aldri før. Denne sangen kunne gjerne vært å finne på et album ved siden av alle de fineste låtene Ted Gärdestad lagde. (Om du ikke husker; det var Gärdestad som lagde «Sol, vind och vatten» og «Jag vill ha en egen måne».)

Alt i alt leverer Håkan Hellström nok en gang strålende popmusikk. Litt mer mainstream enn ved tidligere anledninger? Muligens. Men den uimotståelige sjarmen har han i behold. Hør på «Symfonivisa». Kjenner du noen andre som kan synge på denne måten?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mayhem til Roskilde

(23.03.01) De norske blackmetal-ridderne Mayhem blir nå bekrefta som Roskilde-klare. Samtidig begynner de største navnene å falle på plass, noe som inkluderer både Bob Dyland, Neil Young, Nick Cave og Beck.


Håkan Hellström – tøff i matrosdress

(07.03.01) (Oslo/PULS): Søkklastet skip, jubel til liten kuling og en god del glass tirsdagskvelden 6. mars, da årets svenske rockefunn gikk på scenen i Oslo med nystrøken matrosdress, gutteaktig karisma og rogn nok i påsan til at So Whats mørke og klaustrofobiske lokaler fikk preg av en litt kinky ubåt.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.