Peter Gabriel: The Court (sgl)

“Den første er alltid gratis”... “ Panopticom" ble sluppet ved forrige fullmåne, "The Court" kom i dag. I motsetning til sist tilbyr ikke Gabriel "lytt før du kjøper" denne gangen (en ny opplevelse med bandcamp) men "Panopticom" var så bra at jeg bare måtte høre denne også ...


Peter Gabriel går enda lenger tilbake i tid med "The Court". Tenk "Peter Gabriel" (1980) aka "Peter Gabriel 3: Melt". Anerkjent som Gabriels gjennombrudd som artist, med låter som "Games Without Frontiers" og "Biko". Mye prog og litt afrikanske rytmer (disse skulle komme enda kraftigere i den fjerde selvtitulerte skiva fra 1982).

David Rhodes på gitar – både i 1980 og i/o. Brian Eno på synth og perkusjon. Manu Katché på trommer. Tony Levin på Chapman Stick i 1980, bass her. Nesten fullt orkester, fra New Blood Orchestra. Det ville ikke forundre meg om Gabriel får inn Robert Fripp og Kate Bush på gjesteopptredener på videre låter. Dette er nesten som en slags adventskalender, siden han slipper ei låt hver fullmåne. Det er bare å glede seg til resten av årets slipp.

Teksten er on point som alltid. Låta er inspirert av NAMATI, for Gabriel har overhodet ikke gått bort fra sitt engasjement for menneskerettigheter. NAMATI jobber for å tilby alle rettshjelp. "And the court will rise while the pillars all fall." Kunsten som følger hver låt er selvfølgelig også utvalgt spesifikt.

Jeg synes "The Court" er en mer interessant låt enn "Panopticom", og det lover bra. Renere rytmer. Mindre ræl. Vel verdt å betale for. Dette er så bra at jeg nesten begynner nedtellinga til neste låt. Og skal ikke en gang vurdere om jeg har lyst til å betale for den!

Bandcamp


Del på Facebook | Del på Bluesky

Peter Gabriel - hear that voice again

(06.12.23) Når Peter Gabriel for første gang på over 20 år gir ut et album med helt nye sanger er det mange som tenker – «hear that voice again». For oss som kjenner ham, er han litt som Roy Orbison, «The Big O» (1936-88). Alt hva Peter Gabriel ga oss, som frontmann i Genesis tidlig på 70-tallet!


The complete Peter Gabriel

(02.06.23) I kveld spiller Peter Gabriel i Bergen. En begivenhet. Om lykken står oss bi, er vi til stede.


Peter Gabriel slipper smakebit fra neste album

(01.02.23) “Du vet at Peter Gabriel har sleppi ny singel? Der han høres ut som seg sjøl igjen”? Jazzkompisen ler av meg som ikke har fått det med meg. Vi er for lengst skjønt enige om at Gabriel var helt klart best i riktig gamle dager, så når han sier det er bra, da.


Peter Gabriel: Live Blood

(06.05.12) … hear that voice again. Praktfullt. I symfonisk drakt.


Peter Gabriel: Scratch My Back

(25.02.10) Du som kjenner Peter Gabriel, vil umiddelbart dra kjensel på strofen ”hear that voice again”. Nå er han her igjen, endelig – den gode mannen har så alt for lenge holdt seg unna mikrofonen. Dette er bare uendelig vakkert!


Hear that voice again ...

(17.02.10) Du som kjenner Peter Gabriel, vil umiddelbart dra kjensel på strofen ”hear that voice again”. Nå er han er igjen, endelig – den gode mannen har så alt for lenge holdt seg unna mikrofonen. Dette er bare uendelig vakkert …


Peter Gabriel på dvd

(01.10.03) Etter utgivelsen av albumet "Up" i fjor vinter, la Peter Gabriel ut på en omfattende verdensturnè med stopp i 32 forskjellige byer. Han tok ikke turen innom Norge, men nå kan fansen iallefall kose seg med en ny dvd fra turnèen.


Ny skive fra Peter Gabriel

(05.05.00) Soundtracket til Peter Gabriels Millenium Dome Show, som kommer i juni blir sanger'n første album med orginalmusikk siden "Us" i '93.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.