Peter Gabriel: Scratch My Back
Du som kjenner Peter Gabriel, vil umiddelbart dra kjensel på strofen ”hear that voice again”. Nå er han her igjen, endelig – den gode mannen har så alt for lenge holdt seg unna mikrofonen. Dette er bare uendelig vakkert!
Ikke alle får lov til å gå løs på David Bowies ”Heroes”. Den sangen blir faktisk bedre og bedre jo eldre den blir – og jeg finner det bortimot umulig å beskrive hvordan Peter Gabriel behandler den. Han har følge av London Scratch Orchestra; et nesten 50 mann- og kvinnesterkt symfoniorkester. Her har ingen snudd på pundet for å få det perfekte resultat.
Jeg iler med en gang til for å fortelle at det kommer mer, forhåpentligvis i nær framtid. Det ligger nemlig i Peter Gabriels ”kontrakt” med alle han gjør coverversjoner av på dette albumet, at de i neste omgang skal gjøre cover av en av hans låter. Og da er vel lov å håpe på at også David Bowie snart lar høre fra seg igjen?
Det fortsetter med ytterligere en av Gabriels jevnaldrende; Paul Simons ”The Boy in The Bubble”. Akustisk flygel og cello … ”Don’t cry, baby don’t cry”. Om ikke opphavsmannen feller en tåre i møte med denne versjonen, må han ha mista hørselen.
Gabriel påstår han har vært inspirert av klassikere som Arvo Pärt, Igor Stravinsky og Steve Reich underveis i dette prosjektet. Ikke bry deg for mye om det, slike tanker kunne nemlig få deg til å tro at dette er ”vanskelig” musikk. Så er ikke tilfelle – selv om det skal sies at det ikke fins noe som ligner verken "Lamb Lies Down on Broadway", "Sledgehammer" eller "Shock the Monkey".
Til gjengjeld finner du brass- og strykerutgaven av Neil Youngs "Philadelphia".
Kjøp. Og kjøp aller helst de luxe-utgaven, som inneholder tre remixer og en fantastisk bonus: Peter Gabriel gjør The Kinks’ "Waterloo Sunset".
Del på Facebook | Del på Bluesky