Pogo Pops: Pur pop i indie-sjangeren
De må ha kost seg i studio. For dette låter frisk, vitalt, forløsende.
På 90-tallet var Pogo Pops synonymt med lekre, lettbeinte poplåter. Med låter som “The Great Fall”, “Man Inside My Head” og “Crash” inntok de den norske musikkscenen og satte dype spor etter seg.
I 2017 feiret de 30 år som band, og i år er det 30 år siden debutalbumet «Pop Trip». Bandet ga ut fire album på like mange år før de pakket sammen og hadde en lang pause. I 2006 var de tilbake, og deretter har det kommet nye album med jevne mellomrom. Trioen er nå klar med sitt åttende studioalbum, fem år etter “Love Is The Greatest Compass”.
Albumet åpner friskt med tittelsporet, en låt som pumper avgårde med et herlig driv. Allerede her er det klart at bandet har inntatt et utvidet musikalsk uttrykk. Det fortsetter med “Maybe It Was Just A Dream”, en låt som fester seg raskt og blir sittende. Med synth, lette gitarer og klimpring på tangentene svinger det over hele linjen.
“Dancing To The Beat Of My Heart” er en klassisk pop-låt med flerstemt sang og lette pop-rytmer. En låt som får foten til å små-rykke.
Bandet drar det ned med den stillfarne og korte «Fall Into You», kun vokal og gitar. Før den nesten episke “My Mind Is Like A Radio” strømmer ut av høyttalerne. Her byr bandet på musikalsk genialitet. Låten bygger seg opp og enda mer opp, lydbildet vokser hele veien og det låter stort. “Things That We Did” byr på lette bossanova-rytmer, nesten florlett stepper låten av gårde.
Hammersland, Krüger og Hamre har blitt eldre og soundet former seg med alderen. Fortsatt hører man glimt av lette poptoner, som i “The Echoes Of The Day”, men soundet på albumet har blitt mer voksent enn for 30 år siden, låtene er ikke like kjappe som før. Hammersland er en høyst oppegående låtsnekker, og han leverer så absolutt her. Tidvis er låtene mer innfløkt enn tidligere, instrumenteringen spenner bredere, lydbildet har mer fylde og pondus.
Hammerslands stemme bærer godt og låter tøft, tidvis diskes det opp med flerstemt sang, noe som kler lydbildet til Pogo Pops meget bra. “Daylight” byr på pur pop i indie-sjangeren. Lydbildet er friskt og forløsende. Dette bandet må ha kost seg i studio.
Pogo Pops anno 2022 låter revitalisert og klar for nye eventyr.
Del på Facebook | Del på Bluesky