Hva driver Muse med?
Allerede i første låta er jeg forvirret. Altså, hva i huleste holder de på med? Er dette en "la oss se hvor mange gåttutpådato genre vi kan kombinere i ei låt"?
For oss som var barn på 80-tallet, var Stock, Aitken og Waterman ikke nødvendigvis noe positivt. «Compliance» starter som en billigvariant og fortsetter i samme lest. Det er ikke egentlig elendig. Det er bare så utrolig kjedelig og repetitivt, og det kunne vært så mye bedre om noen voksne hadde hatt ansvaret for denne skiva.
«Liberation» er et forsøk på å være Queen. Litt usikker på hva som har skjedd med stemmen til Matt Bellamy, for her funker den ikke. Dette nytter ikke. «Won't Stand Down» er delvis bra, men så kommer koret og ødelegger alt. Minner litt om «White Elephant» (Nick Cave og Warren Ellis) som har deler som er knallbra og minner om fordums storhet, og så kommer det noe Ellisræl som ødelegger låta fullstendig.
«Ghosts (How can I move on)» høres mest ut som «Everytime» (Britney Spears, 2003). «You Make Me Feel Like It's Halloween» – nå må jeg bare ta en pause. Hva skjedde med rockebandet? Dette er 70-talls disco av verste sort. Muse hadde da bra låter en gang i tiden? Der var det en gitarsolo, ja. Og masse trommer på slutten. Jadda.
«Kill Or Be Killed» er ikke så verst. Eller kanskje jeg bare er desperat på noe som minner om noe bra? Den har noen bra kvaliteter, men så kommer det noe ræl inni det hele som ødelegger.
«Verona» er okei, bedre enn noe annet hittil. Hvis man ser bort fra at dette egentlig er et 2000-talls rockeband. Låta er helt grei.
Introen til «Euphoria» var bra. Så begynte låta. I want satisfaction, a gut reaction - jeg får no satisfaction av denne låta, det er ganske sikkert. Next!
'We Are Fucking Fucked» - Yup. That you are. You've lost it.
Del på Facebook | Del på Bluesky