Muse: Absolution
Mye har skjedd med Muse siden de pang-debuterte med "Showbiz" i 1999. Spesielt her i Norge har bandet opparbeida seg en enormt stor stjerne, mye takket være en rekke liveopptredener. "Absolution" er trioens tredje studioalbum, og er helt på høyde med sine forgjengere.
Muse spiller på de samme strengene som alltid. Svulstig art-rock med multi-instrumentalist og vokalist Mathew Bellamy som det ubestridte midtpunktet med sin klagende vokal og sine stormannsgale verker. -This is the end of the world, messer Bellamy på albumets første låt, og følger opp med -Time is running out på låt nummer to - det lukter unektelig mye dommedag av dette albumet.
Ikke noe stilskifte for Muse denne gangen altså. Bandet velter på med dramatiske og pompøse låter, og de har fortsatt de gode melodiene og de spennende arrangementene som gjør at dette aldri blir spesielt kjedelig. Eller, det vil si "Sing For Absolution", "Blackout" og "Endlessly" er kanskje tre spor som kunne vært utelatt uten at det ville skadet helhetsinntrykket noe spesielt. Disse tre er alle av den veldig rolige sorten, og personlig syntes jeg bandet gjør seg klart best når de pøser på med lyd (hvis vi ser bort ifra "Unintended" fra "Showbiz"-albumet).
Den foreløpige favoritten er episke "Butterflies & Hurricanes", men også den Placebo-aktige "Thoughts of A Dying Atheist" er en fabelaktig deilig låt. Ellers er det stort sett høy og jevn kvalitet på det meste Muse presenterer på "Absolution".
Tilogmed coveret er veldig forseggjort. Ikke så rart kanskje, når det er legendariske Storm Thorgerson, som blant annet gjorde coveret til Led Zeppelins "Houses of The Holy" (1973), som står bak coverdesignet. En lekker innpakning og layout på dette albumet.
Alt i alt er "Absolution" et album som garantert ikke vil skuffe den gjennomsnittlige Muse-fan. De som ikke har hatt sansen for verken "Showbiz" og "Origin of Symmetry", kan like gjerne styre unna.
Del på Facebook | Del på Bluesky