Muse leverte
(Oslo/PULS): Muse har blitt skikkelig svære her i Norge. Med sitt ferske album "Absolution" i sekken gjestet bandet i går et Rockefeller som har vært utsolgt i lang tid.
Muse / /
Den aller første Rockefeller-konserten til Muse, like før utgivelsen av andre-skiva "Origin Of Symmetry", står fortsatt igjen som den beste liveopplevelsen med dette bandet. Gårsdagens konsert var undertegnedes femte, og de leverte som vanlig et bunnsolid sett, men uten å briljere. Det gikk litt for mye på autopilot for Bellamy & co i går.
![]() (Foto: Odd Inge Rand/PULS) |
Det var et ungt og entusiastisk publikum som befolket Rockefeller denne kvelden. Hvorfor akkurat Muse har så draget på den yngre garde er egentlig litt merkelig, ettersom de står for en ganske spesiell musikkstil. Men bevares, gi gjerne ungdommen Muse før Idol tar dem!
Bandet går på scenen klokka ti, og den mektige piano-klunkinga fra "Apokalypse Please" dundrer ut til voldsom jubel. Dette er da også en av de aller beste låtene Muse noengang har laget, spør du meg. Multi-instrumentalist Matthew Bellamy er alltid et imponerende skue på scenen, der han trakterer gitar, keyboards og vokal på treffsikert vis. Ikke spesielt imponerende lyd på selve vokalen i starten av konserten, men det tok seg opp etterhvert. Kommunikasjonen med publikum er som vanlig totalt fraværende, og bandet distanserer seg veldig fra sitt hengivne publikum gjennom å være såpass
Svenske Aftonbladet slaktet Muse fullstendig her om dagen, og skrev blant annet: Matthew Bellamy sjunger som en dammsugare!" (altså `synger som en støvsuger`, for de av dere som ikke er så bevandret i det svenske språk). De om det, men på låta "Micro Cuts" kan jeg faktisk skjønne hva svenskene mener. Her tar falsetten fullstendig overhånd, og det blir nesten pinlig å høre på. Når det er sagt, så syntes jeg han stort sett har en imponerende bra stemme, når den brukes på riktig måte.
Relativt tidlig dukker enda en av de personlige favorittene opp - "New Born" fra "Origin of Symmetry", og her funker det som det skal, og vel så det. Kraftfullt og stilfullt, og dette er ei låt som inneholder alle ingrediensene som har gjort Muse så populære. Den mollstemte piano-introen, de barske gitar-riffa, og det ultra-fengende og pompøse refrenget. Good shit!
![]() (Foto: Odd Inge Rand/PULS) |
Settlista videre inneholdt en fin blanding av gammelt og nytt. Fra "Showbiz" får vi som vanlig "Sunburn" og "Muscle Museum", mens hiten "Feeling Good" er en annen høydare fra "Origin of Symmetry". Fra det nye albumet får vi servert ypperlige låter som "Butterflies & Hurricanes", "Thoughts of A Dying Atheist" og den nye singelen "Time Is Running Out".
Etter "Plug in Baby" var det slutt på hovedsettet, men "Blackout" og "Stockholm Syndrome" fikk æren av å avslutte en bra konsert. Kan hende man har litt for høye forventninger når Muse er på besøk, og at det av den grunn ikke føles som noen innertier sånn der og da, men det er liten tvil om at de er et godt liveband, som fortjener det store publikummet de hadde i går.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.