Mye spennende musikk i Kanaans land!

Hva er dette? Progrock? Jazzrock? Rock? Psykedelia? Stoner? Jazz?


Jeg har tidligere tillatt meg å diskutere forholdet mellom disse begrepene, tidvis med utgangspunkt i Jaga Jazzist. Noen mener sikkert at dette er debatt-tema for nerder. OK, da er jeg i denne sammenhengen nerd – hvilket jeg lever godt med.

«Return To The Tundrasphere» fra fjorårets «Earthbound» (Spellemannprisen i kategorien «rock) var i bunn og grunn rein metal.


Sånn kan man fortsette å kategorisere Kanaan, men du skjønner hvor jeg vil hen. Dette er en trio som spiller tung og hard improvisert rock. Kanskje er dét faktisk den rette betegnelsen?

De som i utgangspunktet sokner til jazzmiljøet, vil antageligvis i første omgang tenkte i retning Elephant9. Andre vil høre Shining.

På årets album har Kanaan underveis est ut til en kvartett. Synth-fantomet Håvard Ersland (Klossmajor) er hjertelig til stede (som dette bandets Ståle Storløkken) - sammen med Ask Vatne Strøm (gitar), Ingvald André Vassbø (trommer) og Eskild Myrvold (bass).

Det blir mange referanser her, men noen ganger er denne øvelsen faktisk ganske opplysende. Husker du King Crimsons «21st Century Schizoid Man»? Da er du på sporet!

Jeg har ikke så mye mer å tilføye. Dette er knall. Om du lurer på om jeg har rett – start med «Hyperstate».

PS. Lurer du på hva Kanaan er? Store Norske Leksikon: Kanaan er et gammelt navn på landet mellom Syria og Sinai, langs Middelhavets østkyst. Området omfatter også dagens Israel, Palestina, Libanon og høylandet langs elven Jorda, noen ganger også det sørlige Syria.

Så veit du det!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening

(26.10.24) Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.