Mye spennende musikk i Kanaans land!

Hva er dette? Progrock? Jazzrock? Rock? Psykedelia? Stoner? Jazz?


Jeg har tidligere tillatt meg å diskutere forholdet mellom disse begrepene, tidvis med utgangspunkt i Jaga Jazzist. Noen mener sikkert at dette er debatt-tema for nerder. OK, da er jeg i denne sammenhengen nerd – hvilket jeg lever godt med.

«Return To The Tundrasphere» fra fjorårets «Earthbound» (Spellemannprisen i kategorien «rock) var i bunn og grunn rein metal.


Sånn kan man fortsette å kategorisere Kanaan, men du skjønner hvor jeg vil hen. Dette er en trio som spiller tung og hard improvisert rock. Kanskje er dét faktisk den rette betegnelsen?

De som i utgangspunktet sokner til jazzmiljøet, vil antageligvis i første omgang tenkte i retning Elephant9. Andre vil høre Shining.

På årets album har Kanaan underveis est ut til en kvartett. Synth-fantomet Håvard Ersland (Klossmajor) er hjertelig til stede (som dette bandets Ståle Storløkken) - sammen med Ask Vatne Strøm (gitar), Ingvald André Vassbø (trommer) og Eskild Myrvold (bass).

Det blir mange referanser her, men noen ganger er denne øvelsen faktisk ganske opplysende. Husker du King Crimsons «21st Century Schizoid Man»? Da er du på sporet!

Jeg har ikke så mye mer å tilføye. Dette er knall. Om du lurer på om jeg har rett – start med «Hyperstate».

PS. Lurer du på hva Kanaan er? Store Norske Leksikon: Kanaan er et gammelt navn på landet mellom Syria og Sinai, langs Middelhavets østkyst. Området omfatter også dagens Israel, Palestina, Libanon og høylandet langs elven Jorda, noen ganger også det sørlige Syria.

Så veit du det!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Folkemusikk og (relativt) tung rock i skjønn forening

(26.10.24) Dette funker glimrende. Folkemusikk møter relativt tung rock. Men de som måtte mene at dette er noe helt nytt, må tenke om igjen.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.