Tradisjonsbæreren Lyle Lovett

Hvis du leiter etter en mann med stil, kan du like gjerne avlegge Lyle Lovett en visitt.


Han har alltid befunnet seg i den store country-sekken. Som når han gjør «On The Road Again» med Willie Nelson, The Avett Brothers, Bobby Bare og Chris Stapleton. Men du kjenner ham også som stilfull balladetolker, som i «North Dakota» - det nærmeste man kommer en slags definisjon av americana.

Lyle Lovett har alltid vært glad i store band, og nå er han tilbake i tida da jazz var dansemusikk. Han åpner faktisk med Horace Silvers (1928-2014) «Cookin’ At The Continental». Smoking, strutteskjørt eller lang kjole, til tonene av et digert band. Tidvis minner han ikke reint lite om Michael Bublé.

Han går i samme spor når han gjør «Straigthen Up And Fly Right» (Nat King Cole, Irving Mills), en låt fra krigens dager – andre verdenskrig, altså. «Gee, Baby, Ain’t I Good To You» er en slow fox (tror jeg), en duett med Lovetts mangeårige venninne Francine Reed. Hun dukker opp i flere spor.

Hva med en skikkelig tåreperse? «Her Loving Man» er Lovetts egen komposisjon, framført i trestemt sang med Keith Sewell og Luke Bulla – til tonene av akustisk piano, fiolin og steelgitar. Sukk, hjerte …

Hvorfor 12. juni, tenker du kanskje? Tittelen henspeiler faktisk ikke på det faktum at vi snart befinner oss i juni. Tvillingene han har fått med kona April fyller fem år 12. juni! En søt liten bursdagssang, har det blitt.


Et stilreint album. Virkelig stilig, på alle vis.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Lyle Lovett: My Baby Don't Tolerate

(10.02.04) Lovetts første plate med nye sanger på godt og vel sju år, men ikke forvent noen overraskelser. "My Baby Don't Tolerate" er "The Road To Ensenada" ('94) opp ad dage.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.