Tradisjonsbæreren Lyle Lovett

Hvis du leiter etter en mann med stil, kan du like gjerne avlegge Lyle Lovett en visitt.


Han har alltid befunnet seg i den store country-sekken. Som når han gjør «On The Road Again» med Willie Nelson, The Avett Brothers, Bobby Bare og Chris Stapleton. Men du kjenner ham også som stilfull balladetolker, som i «North Dakota» - det nærmeste man kommer en slags definisjon av americana.

Lyle Lovett har alltid vært glad i store band, og nå er han tilbake i tida da jazz var dansemusikk. Han åpner faktisk med Horace Silvers (1928-2014) «Cookin’ At The Continental». Smoking, strutteskjørt eller lang kjole, til tonene av et digert band. Tidvis minner han ikke reint lite om Michael Bublé.

Han går i samme spor når han gjør «Straigthen Up And Fly Right» (Nat King Cole, Irving Mills), en låt fra krigens dager – andre verdenskrig, altså. «Gee, Baby, Ain’t I Good To You» er en slow fox (tror jeg), en duett med Lovetts mangeårige venninne Francine Reed. Hun dukker opp i flere spor.

Hva med en skikkelig tåreperse? «Her Loving Man» er Lovetts egen komposisjon, framført i trestemt sang med Keith Sewell og Luke Bulla – til tonene av akustisk piano, fiolin og steelgitar. Sukk, hjerte …

Hvorfor 12. juni, tenker du kanskje? Tittelen henspeiler faktisk ikke på det faktum at vi snart befinner oss i juni. Tvillingene han har fått med kona April fyller fem år 12. juni! En søt liten bursdagssang, har det blitt.


Et stilreint album. Virkelig stilig, på alle vis.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Lyle Lovett: My Baby Don't Tolerate

(10.02.04) Lovetts første plate med nye sanger på godt og vel sju år, men ikke forvent noen overraskelser. "My Baby Don't Tolerate" er "The Road To Ensenada" ('94) opp ad dage.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.