Lyle Lovett: My Baby Don't Tolerate

Lovetts første plate med nye sanger på godt og vel sju år, men ikke forvent noen overraskelser. "My Baby Don't Tolerate" er "The Road To Ensenada" ('94) opp ad dage.


Han er solid både som låtskriver og sanger, men det har blitt noe satt over Lyle Lovett etter at han opparbeida seg stjernestatus omtrent da 80-tall ble til 90-tall.

Jeg likte ham best mens texaneren flørta åpenlyst med kulturen enda lenger sør - mot Mexico. Nå framstår han som en klassisk utøver innen country/rock-sjangeren - helt på det jevne i uptempo-numrene, mens balladene har større tyngde. "Wallisville Road" er spesielt vellykka; visper på trommene, kontrabass og akustisk piano.

Relativt hell har han også med de to avsluttende sangene, som er reine gospel-numre, svære hallelujah-kor inkludert.

Alt i alt: Lyle Lovett på tomgang.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tradisjonsbæreren Lyle Lovett

(02.06.22) Hvis du leiter etter en mann med stil, kan du like gjerne avlegge Lyle Lovett en visitt.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.