Champagnen bobler rundt Michael Bublé
Mye søtsuppe? Ja. Og her er mye skivebom. Men han kan synge, det skal Michael Bublé ha.
Michael Bublé har gjort karriere av å synge coverlåter. For det meste gamle, noen litt nyere. Uten at jeg har studert de milelange credit-listene, kan det godt hende han denne gang presenterer en og annen låt som ser nyskrevet for ham.
Michael Bublé er muligens det nærmeste man kommer Frank Sinatra i dag. Store orkestre, smoking – showbiz. Las Vegas.
Han kommer godt ut av det med sin versjon av Paul McCartneys «My Valentine»; en låt der komponisten også oppføres som produsent. Men så går det så på trynet som det er mulig å gå på trynet i Bob Dylans «Make You Feel My Love». Bublé og hans venner gjør dette til et slags sirkusnummer. Det er komplett umulig å fjerne seg lenger fra originalens intensjon. Kanskje er dette takken Dylan får igjen for å ha solgt rettighetene til sine sanger?
Du får sviske etter sviske, akkompagnert av søte fioliner - de er like mange som i et symfoniorkester + et ekte storband. Sånn blir det hele også ramma inn, når Bublé mot slutten går inn i en duett med Willie Nelson i «Crazy».
Jeg ser ikke bort fra at dette kan være storveis underholdning i selskap med dress code – og det kommer vel ikke som noen overraskelse at gallaen avsluttes med Charlie Chaplins «Smile»?
Vel, coverlåter kan gjøres både sånn og slik – og dette gir meg anledning til å promotere Jeff Beck, som spiller i Oslo 24. juni. For to år siden gjorde han John Lennons «Isolation», med Johnny Depp som vokalist. Voila!
Del på Facebook | Del på Bluesky