Champagnen bobler rundt Michael Bublé

Mye søtsuppe? Ja. Og her er mye skivebom. Men han kan synge, det skal Michael Bublé ha.


Michael Bublé har gjort karriere av å synge coverlåter. For det meste gamle, noen litt nyere. Uten at jeg har studert de milelange credit-listene, kan det godt hende han denne gang presenterer en og annen låt som ser nyskrevet for ham.

Michael Bublé er muligens det nærmeste man kommer Frank Sinatra i dag. Store orkestre, smoking – showbiz. Las Vegas.

Han kommer godt ut av det med sin versjon av Paul McCartneys «My Valentine»; en låt der komponisten også oppføres som produsent. Men så går det så på trynet som det er mulig å gå på trynet i Bob Dylans «Make You Feel My Love». Bublé og hans venner gjør dette til et slags sirkusnummer. Det er komplett umulig å fjerne seg lenger fra originalens intensjon. Kanskje er dette takken Dylan får igjen for å ha solgt rettighetene til sine sanger?

Du får sviske etter sviske, akkompagnert av søte fioliner - de er like mange som i et symfoniorkester + et ekte storband. Sånn blir det hele også ramma inn, når Bublé mot slutten går inn i en duett med Willie Nelson i «Crazy».

Jeg ser ikke bort fra at dette kan være storveis underholdning i selskap med dress code – og det kommer vel ikke som noen overraskelse at gallaen avsluttes med Charlie Chaplins «Smile»?

Vel, coverlåter kan gjøres både sånn og slik – og dette gir meg anledning til å promotere Jeff Beck, som spiller i Oslo 24. juni. For to år siden gjorde han John Lennons «Isolation», med Johnny Depp som vokalist. Voila!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Michael Bublè + Spektrum = Sant!

(19.04.12) "Den nye Sinatra" tok Oslos storstue med storm denne småkalde tirsdagskvelden. Swing, humor og show er bare noen høydepunkt det 7000 sterke publikumet fikk oppleve, og undertegnede tror at alle gikk hjem med et stort smil om munnen etter konserten... Spesielt damene...


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.