Aurora - the sky is the limit

Hun synger som en engel, og skriver fantastiske poplåter. Om jeg skal innvende noe, må det bli at det innimellom blir i glatteste laget for meg. Men pirk til side. Aurora lager himmelsk bra popmusikk.


I tillegg til det musikalske, har hun dette it som skal til for å slå gjennom på verdensbasis. Det hjelper å være litt «mystisk», ikke sant? Og jeg tror ikke hun gjør dette som et kalkulert grep; Aurora er nok skrudd sammen litt «mystisk».

Hun snakker i luftige vendinger om vidløftige spørsmål. Liksom hun danser luftig på scenen. Elegant, som om hun virkelig kan danse? Nei, men hun er definitivt Aurora – og det er det som gjør susen. I popmusikken/popindustrien er egenart ikke bare nødvendig. Noen ganger kan det være så godt som alt.

Hvor god er hun som komponist? Veldig god – og det gjør selvfølgelig ingen verdens ting at hun som oftest skriver sammen med kompiser. Nå er ikke Aurora et band, men sånn er prosessen i alle band. Det er bare svært sjelden at ett bandmedlem kommer med en ferdigsnekra låt - og sånn blir det, liksom. (Det fins unntak. «Yesterday» er nok ikke noe «Lennon/McCartney»-produkt.)

Alt er fint på denne plata, men den to år gamle «Exist For Love» er en sann klassiker. Introen sender tankene til Crash Test Dummies’ «Mmm Mmm Mmm Mmm» - og dét er jo ingen dårlig referanse, med tanke på en global pophit. En sang du kan spille gang på gang, bare for å oppdage at du vil høre den enda en gang. Toppen av Tin Pan Alley, og høyere opp kommer du ikke.


Og dette er ikke noe fake. Hun gjør det like fint live:

Dette er i klasse med Susanne Sundfør, og da har vi bevegd oss opp i popmusikkens absolutte toppsjikt. Sammen med Taylor Swift, Billie Eilish og Oliva Rodrigo.

Ja, så flink er Aurora.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Aurora er den klare vinneren på vårens jentepop-topp

(11.06.24) Vi skal prise oss lykkelig over at jenter og unge norske kvinner i norsk pop er aktive som aldri før. Men alt vi serveres er ikke like bra.


Bildespesial: Aurora på Månefestivalen

(31.07.23)


Aurora i helakustisk utgave

(19.05.20) Ikke electro-pop. Aurora med akustisk gitar og strykere. Vakkert.


Lekkert fra Gundelach og Aurora

(13.03.20) Gundelach rører på seg, i første omgang sammen med Aurora.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.