Aurora - the sky is the limit

Hun synger som en engel, og skriver fantastiske poplåter. Om jeg skal innvende noe, må det bli at det innimellom blir i glatteste laget for meg. Men pirk til side. Aurora lager himmelsk bra popmusikk.


I tillegg til det musikalske, har hun dette it som skal til for å slå gjennom på verdensbasis. Det hjelper å være litt «mystisk», ikke sant? Og jeg tror ikke hun gjør dette som et kalkulert grep; Aurora er nok skrudd sammen litt «mystisk».

Hun snakker i luftige vendinger om vidløftige spørsmål. Liksom hun danser luftig på scenen. Elegant, som om hun virkelig kan danse? Nei, men hun er definitivt Aurora – og det er det som gjør susen. I popmusikken/popindustrien er egenart ikke bare nødvendig. Noen ganger kan det være så godt som alt.

Hvor god er hun som komponist? Veldig god – og det gjør selvfølgelig ingen verdens ting at hun som oftest skriver sammen med kompiser. Nå er ikke Aurora et band, men sånn er prosessen i alle band. Det er bare svært sjelden at ett bandmedlem kommer med en ferdigsnekra låt - og sånn blir det, liksom. (Det fins unntak. «Yesterday» er nok ikke noe «Lennon/McCartney»-produkt.)

Alt er fint på denne plata, men den to år gamle «Exist For Love» er en sann klassiker. Introen sender tankene til Crash Test Dummies’ «Mmm Mmm Mmm Mmm» - og dét er jo ingen dårlig referanse, med tanke på en global pophit. En sang du kan spille gang på gang, bare for å oppdage at du vil høre den enda en gang. Toppen av Tin Pan Alley, og høyere opp kommer du ikke.


Og dette er ikke noe fake. Hun gjør det like fint live:

Dette er i klasse med Susanne Sundfør, og da har vi bevegd oss opp i popmusikkens absolutte toppsjikt. Sammen med Taylor Swift, Billie Eilish og Oliva Rodrigo.

Ja, så flink er Aurora.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Aurora er den klare vinneren på vårens jentepop-topp

(11.06.24) Vi skal prise oss lykkelig over at jenter og unge norske kvinner i norsk pop er aktive som aldri før. Men alt vi serveres er ikke like bra.


Bildespesial: Aurora på Månefestivalen

(31.07.23)


Aurora i helakustisk utgave

(19.05.20) Ikke electro-pop. Aurora med akustisk gitar og strykere. Vakkert.


Lekkert fra Gundelach og Aurora

(13.03.20) Gundelach rører på seg, i første omgang sammen med Aurora.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.