Aurora - the sky is the limit

Hun synger som en engel, og skriver fantastiske poplåter. Om jeg skal innvende noe, må det bli at det innimellom blir i glatteste laget for meg. Men pirk til side. Aurora lager himmelsk bra popmusikk.


I tillegg til det musikalske, har hun dette it som skal til for å slå gjennom på verdensbasis. Det hjelper å være litt «mystisk», ikke sant? Og jeg tror ikke hun gjør dette som et kalkulert grep; Aurora er nok skrudd sammen litt «mystisk».

Hun snakker i luftige vendinger om vidløftige spørsmål. Liksom hun danser luftig på scenen. Elegant, som om hun virkelig kan danse? Nei, men hun er definitivt Aurora – og det er det som gjør susen. I popmusikken/popindustrien er egenart ikke bare nødvendig. Noen ganger kan det være så godt som alt.

Hvor god er hun som komponist? Veldig god – og det gjør selvfølgelig ingen verdens ting at hun som oftest skriver sammen med kompiser. Nå er ikke Aurora et band, men sånn er prosessen i alle band. Det er bare svært sjelden at ett bandmedlem kommer med en ferdigsnekra låt - og sånn blir det, liksom. (Det fins unntak. «Yesterday» er nok ikke noe «Lennon/McCartney»-produkt.)

Alt er fint på denne plata, men den to år gamle «Exist For Love» er en sann klassiker. Introen sender tankene til Crash Test Dummies’ «Mmm Mmm Mmm Mmm» - og dét er jo ingen dårlig referanse, med tanke på en global pophit. En sang du kan spille gang på gang, bare for å oppdage at du vil høre den enda en gang. Toppen av Tin Pan Alley, og høyere opp kommer du ikke.


Og dette er ikke noe fake. Hun gjør det like fint live:

Dette er i klasse med Susanne Sundfør, og da har vi bevegd oss opp i popmusikkens absolutte toppsjikt. Sammen med Taylor Swift, Billie Eilish og Oliva Rodrigo.

Ja, så flink er Aurora.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Aurora er den klare vinneren på vårens jentepop-topp

(11.06.24) Vi skal prise oss lykkelig over at jenter og unge norske kvinner i norsk pop er aktive som aldri før. Men alt vi serveres er ikke like bra.


Bildespesial: Aurora på Månefestivalen

(31.07.23)


Aurora i helakustisk utgave

(19.05.20) Ikke electro-pop. Aurora med akustisk gitar og strykere. Vakkert.


Lekkert fra Gundelach og Aurora

(13.03.20) Gundelach rører på seg, i første omgang sammen med Aurora.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.