Potent pop/rock – fra Skovveien, Oslo vest?

Du trodde kanskje det var umulig å klone CC Cowboys og DumDum Boys? Da tok du feil.


Jeg veit next to nothing om dette bandet. Men siden de kaller seg Skovveien, er det naturlig å anta at de kommer fra en gatestump et stykke vest i Oslo – vestafor Bislet. De er satt opp som et streit rockeband + saksofon.

De synger på norsk, og med en dialekt som ligger et sted mellom Trond Granlund og deLillos. Helt naturlig, ettersom de altså holder til litt sør-øst for Lars Lillo-Stenbergs Frogner. Skovveien ligger midt i Lars Saabye Christensens romanunivers.

På sitt beste er Skovveien oppsiktsvekkende flinke til å skrive låter som er cred-pop/rock med hektende refrenger. Hør «Før du kommer», og du vil umiddelbart forstå hva jeg mener. Eller "Lørdag". Eller sangen om hvordan det er å gå i hundre til helvete. For de som husker helt tilbake til Seigmen; det hviler innimellom noe smått «skummelt» over Skovveiens sanger.

De stjeler som ravner. "I vinden" henter for eksempel sine to første takter direkte fra "Streets of London". Men det er lov. I popmusikken er egentlig alt lov. De beste ranerne ender ofte opp som de best bemidlede.

Tekstmessig har de lært mest av Kjartan Kristiansen (DumDum Boys) – man behøver ikke alltid ha subjektet med i en setning. De beveger seg forresten helt øst til Olaf Ryes plass på Grünerløkka, riktig nok for å ta trikken hjem til vestkanten.

Skovveien har potensial til å bli et skikkelig «Oslo-band» - og noe sånt er vi jo ikke bortskjemt med her i hovedstaden. Tvert imot – det ville være på høy tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Skov - seks unge menn i pyjamas!

(26.10.21) «Bli med på konsert?» spør jazzkompisen. Ja, svarer jeg. Har jo skjønt at vi har ganske sammenfallende musikksmak. Hva skal vi se? «Skov, som het Skovveien, har hørt noe av dem tidligere og tror det blir bra! Bortsett fra at de nå har 'nytt navn og ny sound', så dette kan bli spennende.»


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?


For ei dame, Mavis Staples

(27.12.25) Det begynner å bli litt kjedelig å melde at det går an å levere i en alder av … Mavis Staples er 86, og synger stadig vekk med en innlevelse av en annen verden.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.