Potent pop/rock – fra Skovveien, Oslo vest?

Du trodde kanskje det var umulig å klone CC Cowboys og DumDum Boys? Da tok du feil.


Jeg veit next to nothing om dette bandet. Men siden de kaller seg Skovveien, er det naturlig å anta at de kommer fra en gatestump et stykke vest i Oslo – vestafor Bislet. De er satt opp som et streit rockeband + saksofon.

De synger på norsk, og med en dialekt som ligger et sted mellom Trond Granlund og deLillos. Helt naturlig, ettersom de altså holder til litt sør-øst for Lars Lillo-Stenbergs Frogner. Skovveien ligger midt i Lars Saabye Christensens romanunivers.

På sitt beste er Skovveien oppsiktsvekkende flinke til å skrive låter som er cred-pop/rock med hektende refrenger. Hør «Før du kommer», og du vil umiddelbart forstå hva jeg mener. Eller "Lørdag". Eller sangen om hvordan det er å gå i hundre til helvete. For de som husker helt tilbake til Seigmen; det hviler innimellom noe smått «skummelt» over Skovveiens sanger.

De stjeler som ravner. "I vinden" henter for eksempel sine to første takter direkte fra "Streets of London". Men det er lov. I popmusikken er egentlig alt lov. De beste ranerne ender ofte opp som de best bemidlede.

Tekstmessig har de lært mest av Kjartan Kristiansen (DumDum Boys) – man behøver ikke alltid ha subjektet med i en setning. De beveger seg forresten helt øst til Olaf Ryes plass på Grünerløkka, riktig nok for å ta trikken hjem til vestkanten.

Skovveien har potensial til å bli et skikkelig «Oslo-band» - og noe sånt er vi jo ikke bortskjemt med her i hovedstaden. Tvert imot – det ville være på høy tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Skov - seks unge menn i pyjamas!

(26.10.21) «Bli med på konsert?» spør jazzkompisen. Ja, svarer jeg. Har jo skjønt at vi har ganske sammenfallende musikksmak. Hva skal vi se? «Skov, som het Skovveien, har hørt noe av dem tidligere og tror det blir bra! Bortsett fra at de nå har 'nytt navn og ny sound', så dette kan bli spennende.»


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.


Hvilken triumf, Sondre Lerche!

(24.08.26) «Acrobats» byr på en detaljrikdom til å miste pusten av. Et helt utenom det vanlige, popmusikalsk verk.


Sodakill - et "ordentlig", kvinnelig rockeband

(24.08.26) Fra The Runaways, via L7, til Sodakill.


Toria Wooff trollbinder oss

(21.08.26) Hun har en utrolig behagelig stemme, ingen vibrato å høre, bare vakker sang og fantastiske tekster.


Gnistrende Live-Evil, Cosmopolite!

(20.08.26) Gjennom et etter hvert langt liv som publikummer, har jeg hatt mange uforglemmelige konsertopplevelser. Det som utspilte seg på Cosmopolite 15. august det herrens år 2026 skriver seg glatt inn på min personlige Topp 5-liste. Og der er nåløyet trangt.


Jaga og KSO – altfor mye på en gang

(19.08.26) Jaga Jazzist og Kristiansand Symfoniorkester – et samarbeid der absolutt ingenting kunne skjære seg?