Potent pop/rock – fra Skovveien, Oslo vest?

Du trodde kanskje det var umulig å klone CC Cowboys og DumDum Boys? Da tok du feil.


Jeg veit next to nothing om dette bandet. Men siden de kaller seg Skovveien, er det naturlig å anta at de kommer fra en gatestump et stykke vest i Oslo – vestafor Bislet. De er satt opp som et streit rockeband + saksofon.

De synger på norsk, og med en dialekt som ligger et sted mellom Trond Granlund og deLillos. Helt naturlig, ettersom de altså holder til litt sør-øst for Lars Lillo-Stenbergs Frogner. Skovveien ligger midt i Lars Saabye Christensens romanunivers.

På sitt beste er Skovveien oppsiktsvekkende flinke til å skrive låter som er cred-pop/rock med hektende refrenger. Hør «Før du kommer», og du vil umiddelbart forstå hva jeg mener. Eller "Lørdag". Eller sangen om hvordan det er å gå i hundre til helvete. For de som husker helt tilbake til Seigmen; det hviler innimellom noe smått «skummelt» over Skovveiens sanger.

De stjeler som ravner. "I vinden" henter for eksempel sine to første takter direkte fra "Streets of London". Men det er lov. I popmusikken er egentlig alt lov. De beste ranerne ender ofte opp som de best bemidlede.

Tekstmessig har de lært mest av Kjartan Kristiansen (DumDum Boys) – man behøver ikke alltid ha subjektet med i en setning. De beveger seg forresten helt øst til Olaf Ryes plass på Grünerløkka, riktig nok for å ta trikken hjem til vestkanten.

Skovveien har potensial til å bli et skikkelig «Oslo-band» - og noe sånt er vi jo ikke bortskjemt med her i hovedstaden. Tvert imot – det ville være på høy tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Skov - seks unge menn i pyjamas!

(26.10.21) «Bli med på konsert?» spør jazzkompisen. Ja, svarer jeg. Har jo skjønt at vi har ganske sammenfallende musikksmak. Hva skal vi se? «Skov, som het Skovveien, har hørt noe av dem tidligere og tror det blir bra! Bortsett fra at de nå har 'nytt navn og ny sound', så dette kan bli spennende.»


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.