Brandi Carlile - hun blir bare bedre og bedre

Prisbelønte Brandi Carlile - one of The Highwomen - er over oss igjen. Hun sitter midt i smørøyet, og det er vel fortjent.


Brandi Carlile har kommet langt siden oppveksten i fattige kår i staten Washington i USA. Hun skal ha opptrådt første gang sammen med sin mor da hun var åtte år gammel, og etter å ha falt pladask for musikken til Elton John lærte hun seg å spille piano og litt seinere gitar i tenårene. Hennes første album, “Brandi Carlile” (2005), blei møtt med entusiastiske anmeldelser. Det neste, “The Story” (2007), produsert av T-Bone Burnett, nådde 10.-plassen på Billboards Top Rock Albums-liste og solgte til gull. Tittellåta dukka opp i TV-serien “Grey’s Anatomy” og gjorde henne kjent for alvor. Hennes forrige album, “By The Way, I Forgive You” vant Grammy for Best Americana Album og singlen “The Joke” fra albumet vant Best American Roots Song og Best American Roots Performance.

Carlile er også med i The Highwomen sammen med Natalie Hemby, Maren Morris og Amanda Shires. Sistnevnte er kona til Jason Isbell. I 2019 kom det første albumet deres ut til solide anmeldelser og salgstall. I vår kom Carliles memoarer, “Broken Horses”, også ut til svært gode kritikker. Hun har blitt bestevenn med Joni Mitchell, skreiv introduksjonen til hennes nyutgivelse av hennes fire første album, “The Reprise Albums (1968-1971)” og hjelper til med å arrangere Joni’s Jam hjemme hos henne. Av deltakere hittil kan nevnes Eric Andersen, Chaka Khan, Harry Styles, Jess Wolfe og Holly Laessig fra gruppa Lucius og Elton John - for å nevne noen. Carlile framførte Mitchells “Blue” i sin helhet i Los Angeles i oktober 2019, og skal gjenta bedriften 6. november i år i Carnegie Hall i New York City.

Carlile sitter midt i smørøyet og det er vel fortjent.

“In These Silent Days” er Carliles sjuende album og er i likhet med hennes forrige album produsert av Dave Cobb (kjent for produsering av Jason Isbell, John Prine, The Highwomen, Sturgill Simpson og Chris Stapleton), og Shooter Jennings, som produserte Tanya Tuckers “While I’m Livin’” med Carlile i 2019, men som også er kjent for en haug med album, både egne og som produsent. Han er forresten eneste sønnen til Waylon Jennings og Jessi Colter. Begge deltar i tillegg som musikere på albumet, Cobb på gitar og Jennings på piano og orgel.

Med er sjølsagt også som alltid tvillingene Tim og Phil Hanseroth på henholdsvis gitar og bass. De to og Carlile har faktisk holdt sammen så lenge at “Brandi Carlile” like gjerne kan bety kun henne som alle tre. Deres vokalarbeid sammen har blitt et varemerke og de har skrevet alle sangene sammen - som de gjorde på “By The Way, I Forgive You” og i stor grad på albumene før, enten alle tre eller Carlile med en av brødrene. Phil er dessuten gift med Carliles søster Tiffany, og alle tre familiene bor innen en rekkevidde på noen få kilometer.

Chris Powell spiller trommer som han også gjorde sist. Et velprøvd og samspilt konsept, altså.

Noen av sangene her starter rolig med enkel instrumentering for så å bygge seg opp. Et eksempel er den første singlen fra albumet, “Right On Time”. “Sinners, Saints And Fools”, en sang om stivbeint religion og anti-immigrasjon hvor hovedpersonen i siste vers møter et himmerike omkransa av en mur og med perleporten solid låst (“They said we cannot let just anyone walk in here anymore. You didn’t do it by the book, and then they pointed to the floor.”) bygger opp til et veritabelt crescendo mot slutten.

Andre beholder et visepreg gjennom hele sangen, som for eksempel “This Time Tomorrow” og “When You’re Wrong”. “You And Me On The Rock” kan med litt velvillighet dra tankene hen mot Joni Mitchell.

Vokalharmoniene sitter ikke uventa som et skudd gjennom hele albumet. Alt er fint arrangert og fint spilt. Én sang skiller seg litt ut: “Stay Gentle” drar tankene mot fordums sangsmedkunst, si fra 40-/50-åra, og med en tekst som kan synges fra en mor til en datter eller sønn: “Stay gentle, keep the eyes of a child and wear your heart on your sleeve. Know to find joy in the darkness is wise although they will think you are naïve.”

“In These Silent Days” er et helstøpt og gjennomtenkt album og ikke noe dårligere enn det forrige som vant så mange priser. Det er snarere enda litt bedre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.