Feminist, ja visst!

The Highwaymen har fått en verdig arvtaker. Watch out for The Highwomen!


Jentene i The Highwomen – Natalie Hemby, Maren Morris, Brandi Carlile og Amanda Shires – er nok ikke like kjent som sine forbilder i The Highwaymen – Kris Kristoffersen, Johnny Cash, Waylon Jennings og Willie Nelson. Men de er omtrent like gode, og de har framtida foran seg.

De har frekkhetens nådegave, og åpner like godt med en nyskrevet tekst til «Highwayman». Jente-geriljaen legger ikke akkurat skjul på sin inspirasjonskilde. Men dette er grrrrl power!

Musikken er strålende tvers gjennom. Litt mer country enn Lady Antebellum, litt mer pop enn Miranda Lambert, mindre rock enn Sheryl Crow. Om vi ser bort fra aldersforskjellen, ville Dolly Parton i sine beste stunder vært et naturlig medlem av denne kvartetten.

Leiter du etter låter med harmoniske dissonanser, jakter du forgjeves. Om du derimot elsker nydelig flerstemt vokal, er det bare å sette seg godt til rette og nyte. Om vi for eksempelets skyld sier det er mulig, så går de Simon & Garfunkel og The Everly Brothers en høy gang. (Visste du forresten at det er Carol King som skreiv «Crying in the Rain»?)

The Highwomen introduserer lesbisk kjærlighet i Nashville, og synger om Himmelen som et sted der honkytonk ruler. En av låtene beskriver innholdet presist: «Redesigning Women».

Om jeg hadde rulla terninger, ville dette blitt en soleklar 6’er. Her er det bare å åpne dørene til Oslo Spektrum på vid gap.

THE HIGHWOMEN
«The Highwomen»
Elektra


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.


Krimthriller på plate-trilogi

(14.11.26) Gitarene er massive. Synthen er tung. Trommene tordner i bakgrunnen. Bassen driver rytmen. Synthen løfter det hele til noe spennende nytt.


Verden trenger flere slike kvelder!

(13.11.26) Det var duket for en skikkelig metall-utblåsning på Vulkan onsdag 11.11. La oss kalle det en «minifestival" (Campaign for Musical Destruction 2026 som turneen heter) - med ikke mindre enn 4 band (vi så kun 3) som alle fikk skinne og levere nydelig trash/death/grind/hardcore punk-ish til øra blødde.


Espen Aas’ Dylan-evangelium, 1-39

(13.11.26) Ingen vil sette spørsmålstegn ved om livet til Bob Dylan virkelig har blitt et livsverk. Det har nærmest blitt et livsverk, det også – for Espen Aas å dykke ned i det mildt sagt innholdsrike musikalske universet Bob Dylan har skapt.


Jade Bird - OBS!

(12.11.26) Jade Bird er en fremtidens stjerne som allerede skinner sterkt og vakkert!