Stor dokumentarfilm om Frank Zappa underveis

Frank Zappa får spørsmålet i et TV-intervju: - Hvorfor stiller du ikke til valg som president? «Tenk å bo i et stort, hvitt hus i Washington DC i fire år. Helt uaktuelt!»

---

Alex Winter (regi) / ZAPPA / Piece of Magic

Av Arild Rønsen // 28.06.21

---

Denne to timer lange filmen om Frank Zappa er et must for alle hans fans. Men den er på ingen måte noen pop-film. Norske seere vil for eksempel undre seg over at «Bobby Brown (Goes Down)» overhodet ikke er nevnt. Det har seg sånn, at denne sangen var en hit i Norge (og deler av Europa), men den ble knapt spilt på radio i USA. Her finner du en slags forklaring.

Zappa fikk i det hele tatt ikke mange hits i hjemlandet. En av de få heter «Valley Girl», en låt som er bortimot ukjent i Norge, og som kom til ved en tilfeldighet.

Alice Cooper sier i filmen at Zappa aldri var ute etter å lage hitlåter. Det kan stemme (selv om indie-musikere som sier sånne ting sjelden har rett lenger enn til de har fått seg én). Men var «Freak Out!» fra 1966 et musikalsk utgangspunkt for «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band»? Når man hører det i ettertid, er det faktisk ikke helt umulig. Zappa var tidlig ute med å snu alt på hodet, akkurat som The Beatles gjorde med «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» i 1967.

Zappa var omsverma allerede på 60-tallet, ikke minst av sine kolleger i musikkbransjen. Zappa «holdt hus», var en generøs vert, for de fleste som ville stikke innom. Et av disse besøkene endte i en live-opptreden med John Lennon og Yoko Ono (musikalsk sett, ikke spesielt minneverdig).

Frank Zappa gjennomførte litt av en klassereise. Fra en oppvekst i virkelig fattige kår, til stor inspirator for Tsjekkoslovakias første president etter kommunistperioden, dikteren Vaclav Havel. Alltid med den kunstneriske integriteten i behold. Om det fins én mann i rock’n’roll-verdenen som aldri «sold out», så er navnet Frank Zappa.

Han ga ut 62 album, og noen av dem inneholdt «vanskelig tilgjengelig» samtidsmusikk. Filmen slutter med at Zappa dirigerer et av sine verk med London Symphony Orchestra. Og disse musikerne måtte øve! I likhet med alle som spilte med Zappa. Mange oppfatta ham som et skikkelig «asshole» som sjef, en mann som aldri firte på kravene til musikalsk perfeksjon. Før en turné, kunne det handle om ti timers øvinger – daglig. Ikke rart, når de måtte forholde seg til partitur som «Black Page».

Zappa var også en svoren motstander av enhver form for statlig sensur. Han skjønte aldri at moderne poesi kunne sensureres i «the land of the free». I 1985, i dress og slips og kortklipt hår, forsvarte han faktisk sin sak i Kongressen – i kamp mot PMRC (The Parents Music Resource Center).

Han var en notorisk rundbrenner, men fikk tillatelse til å holde på som han ville. Sånn var det med han, som det var med Bob Marley – og veldig mange flere stjerner i denne merkelige bransjen.

«Zappa» kommer til en kino nær deg onsdag 30. juni.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky