Zappa Plays Zappa: Det nærmeste man kommer

(Oslo/PULS): Dweezil Zappa har vel knapt sett stiligere ut enn nå, i sin nye dress, som han hadde fått av sine venner i klesfirmaet Moods of Norway. Derimot sliter han litt med å tune gitaren sin som ”ikke vil fungere i denne kulda”, som han sier.


Zappa Plays Zappa / /


Mens han jobber med saken, sjarmerer bassist Pete Griffin med det han kan av norsk; ”Driti på leggen!” og ”Ha det på badet, din gamle sjokolade!”, mens vokalist Ben Thomas sier at de har fått beskjed om at det stort sett bare er det vi nordmenn driver med.

Det er humor og nærmest stand-up komedie med denne Zappa-gjengen, både i musikken og i deres gode humør. De ser ut til å være en gjeng som trives i hverandres selskap og med oss som publikum. Som far, som sønn, så er det ingen stjernenykker, og Dweezil virker nesten litt flau over å se så jålete ut i sin nye dress.

Dette er musikere av rang, som alle bidrar med god stemning, variasjon og genialitet, samtidig som de lirer av seg gode, gamle Frank Zappa-tekster som er ”far out there” og musikk som kunne passet inn på et Muppet Show.

Bandet består av åtte personer, hvorav halvparten trakterer flere instrumenter; en kvinnelig saxofonist/keyboardist/fløytist/vokalist, en mannlig vokalist/trompetist/cowbell-spiller/fotograf, Dweezil på vokal og gitar, en keyboardist som i tillegg synger kvinnevokal(!!) på en låt, en trommis en bassist, en hovedgitarist og en som spiller bongo-trommer og zylofon. Det er med andre ord mye musikk, og mye som skjer på scenen.

Samtlige bandmedlemmer får sin fortjente plass og det improviseres over en lav sko. Til tider er det nærmest en ”battle of the instruments” på scenen, og spesielt den kvinnelige saxofonisten og hovegitaristen kjemper mot hverandre. Dette er lek i all sin alvorlighet!

Selveste Frank Zappa selv dukker opp på storskjerm ved et par av låtene, og det er for undertegnede de største høydepunktene gjennom konserten. Det er virkelig noe eget å se far på storskjerm og sønn i levende live, og man kan undres hva Dweezil tenker på når han smilende ser opp på sin far, mens han komper til farens musikk. Dette er i hvertfall det nærmeste jeg noensinne vil komme en av verdens mest geniale musikere, Frank Zappa, og det føles stort.

Dette spilte Dweezil Zappa & gjengen for oss:

Gumbo Variations/Yellow Snow/Nanook Rubs It/St Alfonzos Pancake Breakfast/Father ´Oblivion/Cosmic Debris/Excentrifugal Forz/Apostrophe/Uncle Remus/Stinkfoot/RDNZL/Jone Crusher/Inca Roads/Dinah Moe Humm/Keep it Greasy/I Promise Not To Come In Your Mouth/Cruising For Burgers/Baby Snakes/Chrissy Puked Twice/Muffin Man



Del på Facebook | Del på Bluesky

Elegant tegneserie om Frank Zappa

(11.11.25) Frank Zappas (1940-93) karriere skulle mildt sagt komme til å utvikle seg i retning et stykke utafor allfarvei. Ikke rart hans liv egner seg til å fortelles i tegnestripe-form.


Stor dokumentarfilm om Frank Zappa underveis

(28.06.21) Frank Zappa får spørsmålet i et TV-intervju: - Hvorfor stiller du ikke til valg som president? «Tenk å bo i et stort, hvitt hus i Washington DC i fire år. Helt uaktuelt!»


Frank Zappa for president!

(22.06.21) To og en halv time med Frank Zappa live. Ikke ett minutt for mye. Legendarisk bra.


En Zappa i livet skulle alle ha

(23.01.21) Hurra for vinterlandet Norge, her er vår nasjonalsang:
And she said, with a tear in her eye
Watch out where the huskies go,
And don't you eat that yellow snow
Watch out where the huskies go,
And don't you eat that yellow snow


Zappa Plays Zappa: Maratonkveld for pappa

(19.05.06) (Oslo/PULS): Med sønn Dweezil Zappa i front, feiret et A-lag av musikere Frank Zappas musikk på Sentrum Scene torsdag kveld. Vi skriver bare mai, men årets musikalske begivenhet i hovedstaden har nå definitivt funnet sted.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.