Kan vi få nok av Phoebe Bridgers? Neppe.
Hun har gitt ut et av årets definitive topp-album. Nå når jula nærmer seg, tilnærmer hun seg sine egne låter i ny innpakning.
Hvis du aldri oppdaga «Punisher» som kom i sommer, får du her en betimelig påminnelse. Nå har hun slått seg sammen med Rob Moose, mest kjent for å ha gjort grovarbeidet i anledning smått legendariske «Bon Iver». Hans navn knyttes også til storheter som The National, The Decemeberists, LeAnn Rimes, Taylor Swift, Paul Simon og They Might Be Giants.
Moose spiller og arrangerer for de fleste instrumenter, men har stryker-avdelinga som sitt spesiale. Det setter sitt tydelige preg på denne firespors-EP’en. Alle låtene – «Kyoto», «Punisher», «Savior Complex», «Chinese Satellite» - er å finne på «Punisher».
Her får du sangene i kammermusikk-innpakning. Nok et eksempel på at en fin sang kan pakkes inn i nær sagt hvilket som helst stykke papir – forutsatt at komposisjonen er god. Her har du beviset, i form av fire oppfinnsomt arrangerte pop-låter – som altså har blitt til «klassisk» musikk.
Hvilket leder den musikalske djevelen i meg til å stille spørsmålet: Hva er forskjellen på Elton John og Wolfgang Amadeus Mozart? Ikke veldig mye – bortsett fra at førstnevnte har fått leve dobbelt så lenge som sistnevnte.
Velkvalifiserte innsigelser sendes arild@puls.no - med svært gode utsikter til å bli publisert.
PHOEBE BRIDGERS
Copycat Killer
Dead Oceans
Del på Facebook | Del på Bluesky