Kan vi få nok av Phoebe Bridgers? Neppe.

Hun har gitt ut et av årets definitive topp-album. Nå når jula nærmer seg, tilnærmer hun seg sine egne låter i ny innpakning.


Hvis du aldri oppdaga «Punisher» som kom i sommer, får du her en betimelig påminnelse. Nå har hun slått seg sammen med Rob Moose, mest kjent for å ha gjort grovarbeidet i anledning smått legendariske «Bon Iver». Hans navn knyttes også til storheter som The National, The Decemeberists, LeAnn Rimes, Taylor Swift, Paul Simon og They Might Be Giants.

Moose spiller og arrangerer for de fleste instrumenter, men har stryker-avdelinga som sitt spesiale. Det setter sitt tydelige preg på denne firespors-EP’en. Alle låtene – «Kyoto», «Punisher», «Savior Complex», «Chinese Satellite» - er å finne på «Punisher».

Her får du sangene i kammermusikk-innpakning. Nok et eksempel på at en fin sang kan pakkes inn i nær sagt hvilket som helst stykke papir – forutsatt at komposisjonen er god. Her har du beviset, i form av fire oppfinnsomt arrangerte pop-låter – som altså har blitt til «klassisk» musikk.

Hvilket leder den musikalske djevelen i meg til å stille spørsmålet: Hva er forskjellen på Elton John og Wolfgang Amadeus Mozart? Ikke veldig mye – bortsett fra at førstnevnte har fått leve dobbelt så lenge som sistnevnte.

Velkvalifiserte innsigelser sendes arild@puls.no - med svært gode utsikter til å bli publisert.

PHOEBE BRIDGERS
Copycat Killer
Dead Oceans


Del på Facebook | Del på Bluesky

Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Phoebe Bridgers og Bob Dylan til topps i Nye Takter

(20.12.20) For 33. gang inviterte Nye Takter: Hvilke plater var kritikernes favoritter i 2020? Tradisjon, er svaret.


Indie-yndlingen Phoebe Bridgers

(23.06.20) Hun kunne egentlig like gjerne vært Billie Eilish. Og hvem veit, hvem som stiger opp på podiet flest ganger under neste års Grammy?


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.