Var Keith Richards & The X-pensive Winos gode?
Jeg veit ikke helt hvorfor dette albumet plutselig dukker opp i strømmetjenestene med utgivelsesdato 13. november 2020. For konserten fant vitterlig sted 15. desember 1988, og albumet ble første gang utgitt i 1991.
Keith Richards hadde sitt første soloalbum i boks da han entra scenen i Hollywood Palladium. «Talk is Cheap» ble utgitt 3. oktober 1988, et album jeg hadde privilegiet å høre lenge før release. Hvorfor? Fordi jeg dro til New York for å intervjue mannen i forkant av utgivelsen. En opplevelse for livet, må det være lov å si.
Jeg så dette bandet live i KB-hallen, København, 27. november 1992. Da hadde bandet utvida repertoaret en smule, fordi Keith i mellomtida hadde kommet opp med «Main Offender». Under konserten i Hollywood spilte de naturlig nok utelukkende låter fra «Talk is Cheap», pluss noen Stones-låter. For å si det enkelt; det holdt i massevis.
Var The X-pensive Winos gode? De var et helt fantastisk band. På bass finner vi Charley Drayton, mest kjent som trommeslager. I varierende roller har han ytt assistanse til artister som The Rolling Stones, Paul Simon, Neil Young, Miles Davis, Johnny Cash, Bob Dylan, Janet Jackson og Iggy Pop.
Årsaken til at Drayton spilte bass i X-pensive Vinos, var at Steve Jordan hadde inntatt trommestolen. Tidligere samarbeidspartnere: Don Henley, John Mellencamp, Bob Dylan, Sonny Rollins (!), BB King, Stevie Nicks, Sheryl Crow, Neil Young, James Taylor – among others.
Så Keith Richards er i posisjon til å ta opp telefonen, og få «ja» fra alle han spør? Ja. Alle låtene er skrevet sammen med Steve Jordan.
Albumet byr på en lekker mix av rock’n’roll og blues – bluesorientert rock’n’roll, heter det vel. Pluss reggae. Keith Richards’ fascinasjon for karibisk musikk er vel kjent, og «Too Rude» yter i aller høyeste grad denne kulturen rettferdighet.
Men mest får vi «Stones-rock»; det er tross alt i dét bandet Keith har levd sitt liv. Kuleste låt? «I Could Have Stood You Up» - en låt som burde vært med i «Hail Hail Rock’n’ Roll». Ingen mixer «gammel» rock med «moderne» rock som Keith Richards. Og her får vi til og med møte Bobby Keys på saksofon!
Jeg kunne fortsatt gjennom setlista. «Locked Away» er en av de fineste balladene han har skrevet, og han kommer selvfølgelig ikke unna «Happy» - fortsatt min favoritt i Stones-katalogen.
Så da er det bare å finne fram ølkruset og «en lille en». Jeg garanterer – kvelden er redda.
Del på Facebook | Del på Bluesky