Jens Bjørneboe i ny og original, musikalsk innpakning
Vil Jens Bjørneboes diktning noen gang gå ut på dato, når det gjelder å sette musikk til hans poesi?
Det er noe mystisk og mytisk med Jens Bjørneboe (1920-1976) og hans poesi. Kulturelt og historisk hører han hjemme i beat-generasjonen – Jack Kerouac, Allen Ginsberg, William S. Burrough. «På kjøret», «Howl», «Naken lunsj».
Her hjemme begynte Jan Erik Vold å skrive denne typen poesi. Tekst der de lange linjer fikk råde fritt, også de korte, gjerne bestående av kun ett ord eller to, uten enderim – ja, uten rim overhodet.
Da det skulle settes musikk til denne typen poesi, ble det nødvendigvis jazz. Sånn som det gikk da Jan Erik Vold samarbeida med Jan Garbarek for 50 år siden, og i de seinere år med Egil Kapstad.
Jens Bjørneboe skreiv dikt i en helt annen kategori. Det var mulig å sette takt og tone til diktene hans! Det har blitt mye fin musikk i kjølvannet av Bjørneboes poesi. Anne-Grete Preus og Kari Bremes/Ketil Bjørnstad er nok de fremste tolkerne.
Her kommer et album signert Arild Fredriksen, en mann jeg innrømmer at jeg aldri har hørt om – selv om jeg forstår at han har vært aktiv i et halvt decennium. Alle tekster: Jens Bjørneboe.
Musikken er ikke helt ulik Preus/Bremnes/Bjørnstad. Men likevel annerledes – ikke minst fordi musikken hovedsakelig henter inspirasjon fra en helt annen tradisjon. Der Anne Grete Preus og Ketil Bjørnstad tonesatte Bjørneboe med moderne pop-musikk - ikke Modern Talking; ikke misforstå! – lener Fredriksen seg tungt på cabaret-tradisjonen. Tenk deg lydsporet til «Babylon Berlin».
Gresk folkemusikk. Smått jazzorientert bouzouki-akkompagnert flamenco. Er det mulig å tolke dødsdansen «Besøk» og «Vise om byen Hiroshima» i rett ut sagt muntre vendinger? Som å sitte i en robåt i Stockholms skjærgård, i musikalsk følge med noen som trakterer akustisk gitar, trekkspill og fiolin? Ja, det er faktisk mulig.
Musikken er elegant bundet sammen av produsent Sigbjørn Nedland. Ikke overraskende. Om noen skulle regissere «world music» med utgangspunkt i verdensborgeren Jens Bjørneboes verk, måtte det nesten bli han.
ARILD FREDRIKSEN, OLIVENENSEMBLET
Ilden i mitt hjerte - En hyllest til Jens Bjørneboe
Grappa
Del på Facebook | Del på Bluesky