Angel Olsen: Whole New Mess

Bare ett år etter den fantastiske «All Mirrors», kommer nytt materiale fra Angel Olsen. «Whole New Mess» tar oss med til en helt annen musikalsk side av Olsen. Borte er de store lydene og det velproduserte. Denne gangen er alt av unødvendige instrumenter og maskiner pakket bort. Hun rigget seg til med noen få gitarer og et knippe mikrofoner i en ombygd kirke på et lite sted ved Stillehavskysten.


Lydsporene er i familie med fjorårets fantastiske album, men nå låter det enda mer sårt og hjerteskjærende. Her oser det av hjerte/smerte. Låtene er barbert ned til beinet, og tidvis balanserer det på kanten av å låte falskt og surt. Men Angel Olsen drar det akkurat så godt videre at det bare låter magisk.

Borte er alle de store lydene. Ingen trommer, bass eller piano. Ingen kor eller ekstra klang. Her er det kun vokal og gitar som skal sette stemningen - og det at albumet er strippet for stor produksjon gjør at det er mindre som forstyrrer i det hun ønsker å formidle til verden rundt.

«Whole New Mess» er et intimt og sårbart album med flere låter man kan dra kjensel på fra «All Mirrors», men som likevel ikke er demoer eller kasserte versjoner. Her har låtene fått nytt navn, og melodisk er det barbert til beinet. Borte er de orkestrale arrangementene. Her er det den rå nerven som trenger gjennom og bruser om seg av sterke følelser. Av og til er låtene så rolige og neddempet at man nesten føler at Olsen synger rett inn i øret ditt. Kun for deg.

Albumet åpner med tittelsporet, og allerede her får man en god følelse av hva som er i vente. Lett gitarklimpring og en rusten vokal ønsker velkommen. Tidvis låter det som om man spiller av på feil hastighet, men det funker perfekt. Angel Olsen gir alt og holder ikke noe tilbake. Hardcore-fansen vil kanskje kjenne igjen noe fra låtene som dukket opp på «All Mirrors», som «We Are All Mirrors», «Lark Song» og «(Summer Song)». Likevel befinner de seg så langt, langt unna - musikalsk så vel som i uttrykk.

«Whole New Mess» er en reise i låter som stort sett handler om å gi slipp på kjærligheten, og det som følger med det. Og selv om det er rått og ekte, koker det ikke over av tristesse. Med kun vokal og en enkel gitar forfører Angel Olsen alle som kommer i nærheten. Hun bergtar deg med en stemme som skriker av smerte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En nesten perfekt kveld med Angel Olsen

(12.10.22) Jeg har hatt Ken Lee på hjernen siden ca. 23.48 i går kveld. Foranledningen er selvfølgelig at jazzkompisen i våres meldte meg. “Angel Olsen, dit MÅ vi!”. -Javel, og hva spiller hun? “Det er noe singer-wongwriter-køntrigreier, du kommer til å elske det! Eller i hvert fall like det. Tror jeg. Det er litt roligere enn det du pleier høre på.” Hestejazz, med andre ord, jeg liker Dollie Parton jeg.


Angel Olsen på vandring - heldigvis

(08.06.22) Amerikanske Angel Olsen har på 10 år allerede gitt ut seks studioalbum, og hun overrasker stadig. Låser seg aldri i ett spor.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.