Huldra Kari Rueslåtten sitter i peiskroken
Det begynner å bli 30 år siden Kari Rueslåtten var hulder i The 3rd And The Mortal – et band som spilte hva vi vel kan kunne kalle metal/pop? De brøyt noen musikalske barrierer. Så er ikke tilfelle med Kari Rueslåtten anno 2020. Men er musikken likevel bra?
Musikken er tidvis veldig bra. Men vi er milevis unna alt som har med metal å gjøre. Nå snakker vi ganske snill visepop. Bandet hennes kunne like gjerne vært kompet til Bjørn Eidsvåg. Mye mindre «moderne» enn Kari Bremnes.
Jeg liker henne best når hun tar det helt ned – akustisk gitar, akustisk piano, cello/bratsj, bass og vokal, som i «Blind». Og hun synger guddommelig vakkert. Hvem hun minner mest om som vokalist? Anita Skorgan – hvilket på ingen måte er noe dårlig skussmål.
Jeg gjorde et intervju med Kari Rueslåtten da hun debuterte som soloartist – «Spindelsinn», i 1994. Da var hun i «troll-verden», folque. 15-20 år før det, var det jo et norsk band som kalte seg nettopp det – Folque. Glimrende, både «Spindelsinn» og Folque.
Men nå er vi altså i et roligere hjørne. Musikerne er flinke, men mye blir anonymt. Disse sangene hadde greid seg fint med bare en akustisk gitar. Kanskje skulle Kari Rueslåtten rett og slett ha hyra Unni Wilhelmsen?
Del på Facebook | Del på Bluesky