Kari Rueslåtten på Jazzvaka

På sitt beste er Kari Rueslåtten en formidler av god musikk og fine stemninger. Hun synger vakkert, formidler tekst og har et solid grep om publikum. Stemmen og sangteknikken bærer preg av skolering og folkemusikalsk fostring.


Kari Rueslåtten / /


Kari Rueslåtten har vært i London. Da hun kom tilbake i fjor hadde hun med seg det nye albumet sitt, Pilot, som har fått tildels svært gode anmeldelser. Søndag hadde hun konsert med bandet sitt på Jazzvaka i Trondheim og presenterte både gamle ting og smakebiter fra det kommende albumet sitt.

Kari Rueslåtten er en god formidler av musikk, men av og til, når hun blir usikker, får hun litt problemer med intonasjonen og sliter med for lite støtte fra bandet, dette klarte hun imidlertid å finne aksept for hos publikum under Jazzvaka, rett og slett ved å si at hun er så veldig nervøs. Helt greit og veldig forståelig.

Bandet til Kari Rueslåtten fungerte ganske bra på de mer folkevisepregede låtene, det ser ut til at de kan noe om det. På de mer poppregede låtene ble bandet noe spett og Kari Rueslåtten hadde fortjent musikere som kunne fulgt med henne lenger ned i de dypere stemningsleiene.

Musikalsk har Kari Rueslåtten et stort spenn, det er både positivt og litt problematisk. Hun gjør folkevisene sine på en uklandelig måte, mens hun av og til beveger seg litt for tett opptil andre artister på de mer poppregede tingene. Kanskje hadde Kari Rueslåtten vært tjent med å ta med seg folkemusikken inn i et landskap hvor hun satte premissene selv. For det tror jeg hun kan. Litt for ofte fikk man assosiasjoner til andre artister, som Anja Garbarek og tildels Bjørk. At hun beveget seg inn i det irske landskapet eller i områdene til artister som Joan Baez og andre singer-songwriters fra 60-tallet opplevdes som litt mindre problematisk, kanskje avstanden i tid og geografi bidro til dette.

Men Kari Rueslåtten har laget fine låter, både de gamle og de nye som var smakebiter fra neste plateprosjekt, og klarte å plassere dem inn i et fint stemningslandskap både tekstlig og musikalsk.

Konklusjonene på konserten denne kvelden må bli at jeg svært gjerne hører Kari Rueslåtten igjen, men da med et band som låter tetter og har mer bunn, eller i en ren folkevisesammenheng.

Kari Rueslåtten: Sang

Jørn Femseter: Gitar
Frode Flemseter: Keyboards, samples og kor
Håkon Austheim: Trommer


Del på Facebook | Del på Bluesky

Huldra Kari Rueslåtten sitter i peiskroken

(14.05.20) Det begynner å bli 30 år siden Kari Rueslåtten var hulder i The 3rd And The Mortal – et band som spilte hva vi vel kan kunne kalle metal/pop? De brøyt noen musikalske barrierer. Så er ikke tilfelle med Kari Rueslåtten anno 2020. Men er musikken likevel bra?


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.