Harald Thunes eksepsjonelle comeback
Du skal være full av skepsis når en plateanmelder forteller deg at noe er helt over toppen bra. Men dette er alvor.
Jeg kommer til musikken, men først noen ord om lyrikken. Dette kunne blitt til rett ut sagt utålelige klisjeer, men så ender de opp med å bli mønstergyldige tekster. Ordentlig country skal handle om sånne ting – brutte ekteskap, horer og halliker, ulykkelig (og en sjelden gang lykkelig) kjærlighet, om å gå på snørra i fylla, lastebilsjåføren som ikke kan motstå fristelsen når han er på veien, som juger som et svin om hvor han har overnatta. A man’s got to do what a man’s got to do.
Ganske harry? Ja. Men er man tro mot en kultur, så er man tro mot den – og alt framstår på underlig vis som troverdig.
Albumet avsluttes med den eneste sangen på norsk, men første vers pluss refrenget i «Vesla» forklarer enkelt hva jeg har forsøkt å beskrive:
Har du noen gang møtt en engel i en bar
Mista grepet i ei med krøller, øl og fine svar
Sto du støtt da lynet kløyvde deg
Stavra du til henne og sa hei
Og har du noen gang sovna i en klem
Så god at du aldri mer ville hjem
Så lei meg, vesla, jeg har vært en dårlig fyr
Satt alt det fineste jeg hadde over styr
Om jeg vender hver en sten
En og en blir en
Alt vårt blir igjen her når jeg går
Musikken? Er så stilsikker at den kunne vært et Highwaymen-album, all the way. Litt steelgitar, litt mexicana-blåsere, en nydelig duett med Rita Eriksen - hvorfor synger hun ikke også på «You Will Not Fall»? Et fjellstøtt band ligger hele tida i bånn av produksjonen.
Låtskrivinga er oppfinnsom, veldig langt utafor tregreps-formularet – og Harald Thune synger som om han var sønnen til Johnny Cash.
Harald Thune har vært til og fra siden han regjerte Skillingsborgen og Gamla i Oslo tidlig på ’90-tallet. Jeg så ham ofte på den tida, og ofte var han god. Men aldri så bra som han er på dette albumet som har en tittel jeg ikke orker å skrive en gang til.
Jeg er ikke spesialist på området, men det vil undre meg om det kommer et bedre americana-album i året som noteres 2020 – og da har jeg Verden i tankene. Outlaws fins over alt, og alle trenger sin sang.
Del på Facebook | Del på Bluesky