Harald Thune kickstarter 2025

Som cover-artist er det ingen spøk å gå løs på Johnny Cash. Kanskje spesielt vanskelig, når Cash opptrer som svovelpredikant?


«The Man Comes Around» åpner det fantastiske albumet “American IV: The Man Comes Around” fra 2002. Sammen med tungrock-produsenten Rick Rubin var Johnny Cash på sett og vis i gang med å sette sluttstrek for et eventyrlig artistliv.

Johnny Cash hadde skrevet "The Man Comes Around" noen år i forveien, og den skulle bli en av svært få originalkomposisjoner på albumet som i dag kanskje er mest kjent for Cash-utgaven av Trent Reznors «Hurt». Og her snakker vi cover-versjon, på alvor. Johnny Cash låter på ingen måte noe i nærheten av Nine Inch Nails.

Her er Nine Inch Nails live i et opptak fra 1995:


Så Johnny Cash:

Vel, dette var en lang omvei til Harald Thune anno 2025. Men noen ganger hender det vel at også presten bruker en stund før han kommer til poenget?

Og poenget er at «The Man Comes Around» er akkurat like dramatisk som «Hurt». Alt handler om liv og død. Uten død, intet liv. Uten liv, ingen død.

Jeg er ingen ekspert på Bibelen. Om jeg skal være ærlig, kom jeg vel aldri lenger enn til Juleevangeliet. Og kanskje Johannes 3.16 – «for så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn den enbårne …»

De som kan disse sakene, og som har analysert Johnny Cash’ lyrikk, finner utallige henvisninger til Bibelen – først og fremst til avslutningskapittelet i Det nye testamente, Johannes’ åpenbaring.

I sin essens handler det så vidt jeg kan forstå om Kristi gjenkomst. Da menneskeheten skal deles i to. Evig død og pine, eller et liv i Paradis. Jeg har aldri trodd på disse fortellingene, og veit ingen verdens ting om hvilket forhold Harald Thune har til hellige skrifter.

Men er Thune en bra Cash-tolker? Ja! Og han skal ha for sin stamina; Harald Thune var «country» lenge før «americana» ble populært.

Dette er ikke første gang Harald Thune dykker som aller dypest ned i tekstuniverset - og når jeg leser det på nytt, må jeg innrømme at jeg er ganske godt fornøyd med min anmeldelse av «The Backbounceability of Humans som kom for fem år siden.

Thune besitter ikke en like dyp baryton som Cash, men her opererer han i original toneart. Det blir ofte riktig med C-dur.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Harald Thune har tilføyd et «when» til «The Man Comes Around», men det spiller ingen rolle. Det essensielle, er at Thune gjør en virkelig god cover av Johnny Cash.

«Going By The Book” er fort-fort country med banjo. Originalversjonen stammer fra 1990, skrevet av Chester Lester, framført av Johnny Cash. Hvilken bok det er snakk om? Svaret starter på B.

Uansett hva du måtte tro på eller ikke tro på. Du kommer ikke til å angre, når du låner øre til hva Harald Thune har å melde ved inngangen til det nye året.

Jeg skal ikke falle for fristelsen å mikse «the man comes around» med Harald Thune, in persona. Men en finere inngang på 2025 kunne vi knapt tenke oss.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Søndag morgen med Harald Thune

(02.04.23) Komponert og innspilt av Kris Kristofferson. Sunget til topps på Billboard av Johnny Cash. Men den aller fineste versjonen fikk vi ikke høre før våren 2023!


Harald Thunes eksepsjonelle comeback

(06.05.20) Du skal være full av skepsis når en plateanmelder forteller deg at noe er helt over toppen bra. Men dette er alvor.


Metallica på cello

(01.07.26) Jeg er veldig glad for at stadig flere rockeband endelig har tatt til vettet og drar inn cello.


DumDum Boys har energien i behold

(30.06.26) Om noen sier det var en dårlig konsert kan du le stygt av dem for dette var akkurat som det skulle være. Årene har gått, men energien består.


Regnet ga aldri opp... ikke Sting heller

(30.06.26) Det regnet før konserten. Det regnet under konserten. Og det regnet lenge etter at Sting hadde forlatt scenen på Sverresborg Arena. Likevel sto nesten 10.000 trøndere løpet ut sammen med den britiske legenden.


Eksentriske Maynard James Keenan

(30.06.26) Rocka nok til å være interessant, uten at det blir verken langdrygt eller for intenst.


Gaerea - det låter så uendelig fett

(29.06.26) Et maskekledt, portugisisk metalcoreband? Count me in!


Dødsfett, Alice Cooper!

(29.06.26) Det låt akkurat så fett, tajt, hardt og røft som jeg kunne håpet på og ønsket meg.