Claudia Scott lykkes på rocker’n

Claudia Scott er stadig på vandring, og det er fascinerende å følge i hennes fotspor.

Av Arild Rønsen // 01.11.16

Intet nytt under sola, egentlig. Dette er bare en videreutvikling av det som skjedde på den Spellemannpris-belønnede «Follow the Lines» fra 2014. Den stilretninga innen alt.country som Claudia Scott sto for med det rett ut sagt fenomenale albumet «Emanuel’s Secret» (1997), er det i dag Ida Jenshus som forvalter her hjemme.

Hun har et fett band i ryggen. Jørund Bøgeberg (bass; a-ha), Olaf Olsen (trommer; Bigbang), og Olav Torgeir Kopsland (gitar; husbandet i «Hver gang vi møtes») – og nå og da legges lydbildet ut i stort format ved hjelp av Lasse Hafreager (Hellbillies, Sambandet) på piano og orgel.

Claudia Scott synger flott, og bidrar godt på gitar - men hennes største fortrinn ligger i det kompositoriske. Hun skriver bare såååå fine låter! Du behøver ikke gå lenger enn til åpningskuttet; «All For You» er smektende herfra til evigheten. Men så blir det rock, ispedd litt country – før vi lander i en seig og langsom bluesorientert låt kalt «Cool Water», en oppskrift hun følger opp i «Satan’s Paradise».

Når jeg skriver rock, skal det ikke på noe vis tolkes i retning ZZ Top eller Backstreet Girls. Claudia Scott er helt annerledes ettertenksom, på alle vis – og rock behøver faktisk ikke være verken støyende eller fortgående. Hvis du ikke faller for denne plata, liker du rett og slett ikke denne typen musikk. For innen sin sjanger er dette glitrende utført.

Faren til Claudia var i sin tid en drivende flink countrymusikant. Som bonusspor får vi Clive Scotts versjon av Hank Williams’ «Lovesick Blues». En vakker gest.

CLAUDIA SCOTT
Let The Ribbons Fly
Lovely Monster Records