Claudia Scott suser av gårde - nok en gang

Claudia Scott rir på en bølge av kvinnelige artister i grenselandet country og rock. Men vit dette: Claudia var blant pionerene i denne sjangeren!


Du finner de rette musikalske referansene om du sjekker min anmeldelse av «Follow The Lines» (2014) og «Let The Ribbons Fly» (2016). Gå gjerne også til The Highwomen (2019), og du er skikkelig på sporet.

Soundet er så live som det er mulig å komme i en studioproduksjon. Så bruker hun da også sitt faste live-band – Jørun Bøgeberg (bass), Olaf Olsen (trommer), Olav Torgeir Kopsland (gitar). I tillegg får hun hjelp av Kenneth Bjørdal (tangenter), Erland Dahlen og Frode Martinsen (perkusjon), samt Lise Voldsdal (fiolin).

Hvis du syns dette høres strøkent ut, har du helt rett. Dette er country og rock med dype røtter i tradisjonsmusikken, men framført på et vis som ville vært utenkelig for ikke så veldig lenge siden. Dette faktum har ikke verken med instrumentbruk eller studioteknikk å gjøre; det handler om måten Claudia og hennes band angriper låtene på. Og selvfølgelig komposisjonene som sådan.

Det låter enkelt og greit moderne – og dette skjønner alle som har peiling på denne sjangeren.


Restless Souls
Lovely Monster Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Claudia Scott – gjerne hele livet til ende

(22.09.24) Lekkert – lekrere – lekrest. Ja, lekrere er det vanskelig å gjøre det.


Casino Steel runder 70 - Vol. 2

(18.02.22) Casino Steel fyller altså 70 år til uka. I den forbindelse har han lagd en helt fenomenal utgave av Terje Tyslands «Heile Livet (med dæ»).


Claudia Scott lykkes på rocker’n

(01.11.16) Claudia Scott er stadig på vandring, og det er fascinerende å følge i hennes fotspor.


Veiviseren - hvem andre enn Claudia Scott?

(18.01.15) Claudia Scott fikk sin velfortjente Spellemannpris – og her kommer en unnskyldning.


Jeffrey & The Free Radikals: Jeffrey & The Free Radikals

(19.10.09) Ringreven Jeff Wasserman er kanskje mest kjent fra bluegrass-gruppa Gone At Last.
På denne "Songwriter"-platen som preges av godt håndverk, har han med seg et lite stjernelag av musikere.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.