Oslo Ess: Venner på scenen

Rockefeller var fullsatt, og Oslo Ess leverte sin karakteristiske vestkystøstkantpunk med høy intensitet fra begynnelse til slutt. De virker tighte, noe som trolig er et resultat av over hundre konserter hittil i år. På tross av den store arbeidsmengden er det mer enn nok energi i Åsmund Lande og Oslo Ess.


Oslo Ess / /


Ikke uventet var det den fem år gamle låten «Kakkerlakkene» som åpnet ballet. Den figurerer også som åpningsspor på den nye skiva, Verden på nakken, venner i ryggen, noe som viste omtrent hvor de har tenkt å legge lista for kvelden. Den Offspring-aktige låta blir tett fulgt av de to neste låtene på det nye albumet, og hele Oslo Ess drypper av svette etter under ti minutter. Et fullsatt Rockefeller setter pris på åpningen, noe Oslo Ess igjen synes å sette pris på.


Foto: Tor Øyvind Sjøvik

En andpusten Åsmund Lande brukte i løpet av konserten mye tid på å markedsføre både bandmerch og en ny sjutommer, som var å få kjøpt på Rockefeller både før, under og etter konserten. Det er tydelig at de satser tungt på dette på denne turneen, og de gir virkelig alt på scenen. Etter hvert får også vokalist Lande litt fri fra hovedjobben sin, og gitarist Peter Larsson tar over med sin svenske calipunklåt «Är du som jag?», som også er fra Verden på nakken, venner i ryggen.

Det er ikke tvil om at Oslo Ess liker å låte som de kommer fra California, og inntrykket forsterkes av bassist Knut Oscar Nymo, som ligner litt på Rancids Lars Frederiksen med sin blonde piggsveis. Nå føles det ikke helt som å være på punkekonsert, men det er fordi Oslo Ess har et ganske bredt nedslagsfelt, noe som gjør at de trekker publikummere som trolig ikke normalt går på punkekonsert også. For eksempel dukker Pål Tøien, bedre kjent som OnklP, opp og gjør låta «Fritt fram» sammen med Oslo Ess når stemningen har blitt relativt god. Om det er noe som kan trekkes frem som et høydepunkt fra kvelden, så er det definitivt denne låta.


Foto: Tor Øyvind Sjøvik

Konserten for øvrig bar preg av ekstremt varierende lyd, noe som strengt tatt burde vært på plass etter over hundre konserter på svært kort tid. Til tider var lydbildet unyansert, noe som stikker kjepper i hjulene for et av landets mest energiske liveband. I tillegg til dette, er livesettet til Oslo Ess svært forutsigbart, noe som gjør at det føles som en bra, men ikke eksepsjonell konsert. Oslo Ess har mer inne enn dette, det vet vi.

Etter en drøy time går de av scenen til øredøvende jubel, noe som var velfortjent etter bra innsats fra hele bandet konserten igjennom. Verken «Gi meg noe dritt» eller «Alt jeg trenger» fra debutskiva Uleste bøker og utgåtte sko hadde på daværende tidspunkt blitt spilt, og det var et tegn på at Oslo Ess hadde flere ess i ermet. I tillegg til de to nevnte, spilte de «Kjøtt og blod» og «Hold deg våken». Også disse er å regne som hits i Oslo Ess-sammenheng, og mange publikummere ble nok holdt våkne av øresus et stykke ut i natt til søndag.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.


Oslo Ess med flere ess i ermet

(25.09.23) De synger om at den vanskelige tida er nå, men det er som vanlig fest og gøy og moro når Oslo Ess gir ut plate.


Oslo Ess: Da julen ble ringt inn med ska-punk

(24.12.22) Oslo Ess har i likhet med Kurt Nilsen og Sissel Kyrkjebø bestemt seg for å lage tradisjon med å spille julekonsert. De siste par årene har Rockefeller-konsertene naturlig nok blitt kansellert, men her er vi igjen, endelig. Dette punkbandet forbindes ikke med julemusikk, men slik trenger det heller ikke å være for å skape en juletradisjon – vi får nok ren julemusikk fra alle kanter i hverdagen uansett.


Vi trengte et mirakel – og det kom fra Oslo Ess!

(14.03.21) Ja! I påvente av bedre tider, trenger vi litt norsk punk av typen «livet er fælt, men det blir bedre». Det er Oslo Ess, det!


Oslo Ess i 200 på Rockefeller

(21.12.12) Oslo Ess avsluttet en imponerende turné med sin konsert nummer 200 i 2012 på Rockefeller. Det kan hende dette er en eller annen form for rekord, og de tøffe guttene så ikke ut til å være utslitt ennå.


Oslo Ess - Verden På Nakken, Venner i Ryggen

(07.09.12) Pønk/rockbandet Oslo Ess fra, hold deg fast: Oslo, har gitt ut sitt andre album ” Verden På Nakken, Venner i Ryggen” halvannet år etter deres kritikerroste debutalbum ”Uleste Bøker og Utgåtte Sko”. I den senere tid har de turnert land og strand rundt med Honningbarna.


Oslo Ess: Uleste Bøker Og Utgåtte Sko

(19.03.11) Punk rockerne i Oslo Ess har en smittende spilleglede, og er er habile låtsnekkere. De synger på norsk og crashlander aldri.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.