NW: Blid Supertramp-legende

(Oslo/PULS): Verken regn eller surt vær skulle spille noen rolle denne kvelden, for da Roger Hodgson og hans band entret scenen, var det som om solen glimtet til. Om ikke på himmelen, så ihvertfall i publikums hjerter.

Roger Hodgson / /

Av Thomas Rodahl Dedekam // 12.06.10

I 1983 bega Roger Hodgson seg ut på en solokarriere, etter å ha frontet Supertramp sammen med Rick Davies siden gruppens start i 1969. I 1984 ga han ut albumet In The Eye Of The Storm samt Hai Hai i 1987, før han tok en spirituell pause som varte til 1997, da han slapp live-platen Rites Of Passage.


Foto: Thomas Rodahl Dedekam

Rogers blide, milde vesen samt hans overlegne musikalitet og vokal, trollbandt publikum fra første låt i Frognerbadet, som denne kvelden var "Take The Long Way Home", tett etterfulgt av "Give A Little Bit", i en rekke av en mengde gode poplåter.

Det skal lite til for å forstå at Roger Hodgson tilhører en låt- og sanger generasjon som ikke handlet om annet enn rent talent. Alt er fra første note, rent og kraftig, og det mister aldri sitt moment.


Foto: Thomas Rodahl Dedekam

Popmusikken lever i 2010!

Alt i alt var dette en fantastisk konsert som til tross for vær og vind, samlet det kalde norske publikummet til en koselig, men våt mimrestund.


Foto: Thomas Rodahl Dedekam

Les om de andre artistene under Norwegian Wood, som Amy McDonald, Raga Rockers, Roger Hodgson, Dum Dum Boys, Jackson Browne, Porcupine Tree og Howl.

Del på Facebook | Del på Bluesky

NW: Lydproblemer og komikk fra Opeth

(15.06.10) (Oslo/PULS): Svenske Opeth steppet inn da Mastodon måtte avlyse pga sykdom, og vokalist Mikael Åkerfeldt startet konserten med å si ”Vi är inte Mastodon – Det här bandet heter Opeth!” til vill jubel fra Opeth-fansen som hadde samlet seg nederst i gropa foran scenen.

NW: Kjente blåtoner fra Mark Knopfler

(13.06.10) Mark Knopfler ville spille alene på Norwegian Wood denne søndags-kvelden. Litt kontroversielt var det nok, men likevel var det utsolgt. Og da de velkjente gitar-tonene startet, forsvant også regnet og solen dukket frem. Dermed ble det hyggelig avslutning på årets festival selv om sjefen selv var henvist til en stol gjennom hele konserten pga ryggproblemer.

NW: Den stilsikre herremann Jackson Browne

(13.06.10) (Oslo/PULS): Jackson Browne og hans medmusikanter gjorde noe så uvant som å gå på før skjemaet. Kanskje var tanken å utnytte oppholdet i regnet? Uansett ble det raskt relativt folksomt foran scenen. Og vi ble servert en real dose laidback amerikansk countryrock av aller beste sort.

NW: Pent og pyntelig fra Amy McDonald

(13.06.10) (Oslo/PULS): Amy og band entret scenen i Frognerbadet og bød de fremmøtte på enkel og besnærende visepop med keltiske undertoner. Og selv om ikke været viste seg fra sin beste side, var det likevel god stemning blant publikum.

NW: Dum Dum Boys i storslag

(12.06.10) (Oslo/PULS): Syv år etter sin reunionkonsert var tiden inne for at dagens headliner, Dum Dum Boys, nok en gang skulle entre scenen i Frognerbadet. Publikum visste å sette pris på sine rockehelter, som for denne kvelden hadde satt opp en real hitparade. De bød også på en rørende hyllest til nylig avdøde Gustav Lorentzen, da de fremførte "Dum & Deilig" til publikums store begeistring!

NW: Howl(ing) in the rain

(12.06.10) (Oslo/PULS): Da Simen Lund og hans pop-rock orkester Howl, entret scenen i Frognerbadet denne regntunge ettermidagen, var det svært lite som minnet om festival og feststemning. Hele tre personer hadde funnet veien til scenekanten og lite skulle tilsi at dette ville bli noe å skrive hjem om.

NW: Porcupine Tree med vellyd - uten publikumstekke

(11.06.10) (Oslo/PULS): Sist ut på Norwegian Wood var engelske Porcupine Tree, som ikke uten grunn har blitt kalt “det nye Pink Floyd”. Det psykedeliske i musikken, den særegne gitaren og sceneeffekter som lys og film er mye av årsaken til dette. Visuelt sett var nok ikke Frognerbadet ideelt for Porcupine Tree, da effektene nærmest druknet i lyset.

NW: Barnevennlige Raga Rockers

(11.06.10) deLillos, Dum Dum Boys og CC Cowboys har fått æren av å spille i Frognerbadet før dem, og i år fikk Raga Rockers i hvert fall æren av å åpne Norwegian Wood.

Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.

Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.

Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.

Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.

Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.

Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.