Airbourne: Guts & glory i bøtter og spann

(Oslo/PULS): Australske Airbourne har siden sin debutskive, ”Runnin’ Wild” (2008), vunnet stadig mer og mer terreng i rockeverdenen. I forrige uke ga de ut plate nummer to, ”No Guts. No Glory.” og denne uka spilte de på John Dee i Oslo. Og når man ser og hører bandet på scenen, er det ingen grunn til å lure på hvorfor deres popularitet stadig stiger.

Airbourne / /

Av Per Olav Heimstad // 16.03.10

JOEL O'KEEFFE: Frontfigur full av fart. Foto: Per Olav Heimstad

Dette er blitt en anmelderklisjé, men i forbrukerveiledningens navn: Airbourne høres ut som AC/DC. Med andre ord byr de på rifforientert og kompromissløs rock & roll med høy fist-in-the-air-faktor. Og på John Dee så falt dette formularet i svært god jord hos publikum.

RUNNIN' WILD: Might as well jump. Foto: Per Olav Heimstad

Frontfigur Joel O’Keeffe & co er på ingen måte blitt blaserte av å tidligere ha spilt for digre folkemengder, for eksempel i anledning oppvarmingsjobb for selveste Mötley Crüe. Bandet gøtsa på denne kvelden, fra første til siste riff, som om John Dee var Wembley Stadion.

JUSTIN STREET: Airbourne går mange andre band en høy bassgang. Foto: Per Olav Heimstad

Låtmaterialet de bygger livesettet sitt på (se nederste foto) er hentet fra bandets to studioskiver. Låtmaterialet her er igjen en sammensetning av samtlige klisjéer i rockehistorien. Gitarriffene er digre og gutta er svære i kjeften; mantraet er, om og om igjen, ”sex, drugs and rock & roll, sex, drugs and rock & roll, sex, drugs and rock & roll…”

Når de spiller live er bandet derfor pokka nødt til å levere 100%. For om de på scenen faller igjennom det imaget de har bygd seg i studio, vil de bli liggende flatt på bakken, avskrevet som kun et parodiband.

Men med knallfremføringer av gromlåter som ”Stand Up For Rock ‘N’ Roll”, “Diamond In The Rough”, “Born To Kill”, ”No Way But The Hard Way”, ”Runnin’ Wild” og ”Too Much, Too Young, Too Fast” er det ingenting som går galt for gutta.

AIRBOURNE: Definerer rock & roll. Foto: Per Olav Heimstad

Airbourne fremfører rett og slett en definisjon av hvordan ujålete og naïv rock & roll bør fremstå. Ikkeno’ fjas, bare ekte vare, hvor det ikke er noen hemmelighet at el-gitaren egentlig bare er en penisforlenger.

NO GUTS. NO GLORY.: Splitter ny andreskive.

Konserten var utsolgt, og med et velvoksent og AC/DC-orientert publikum (...med andre ord en litt småtykk forsamling) var lokalet dermed fullt. Neste gang Airbourn kommer hit til lands vil det imidlertid bli under et større tak. Da vil forhåpentligvis julisola skinne over bandet når de entrer scenen på Norway Rock Festival i Kvinesdal.

I mellomtiden anbefales en anskaffelse av bandets blodferske andreutgivelse; "No guts. No Glory." (avbildet). Låt på låt på låt med alle de klijéene vi liker.